Bakgrunn

Jeg har et undervisningsopplegg i programfag på Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) hvor jeg gjør svært mye bruk av digitale læremidler, blant annet gjennom bok på nett, interaktiv tavle og mye bruk av simulatorer. Nytt av året var bruk av uketester i form av digitale flervalgsprøver.

Elevenes vurdering samlet jeg inn gjennom en spørreundersøkelse laget med Google Docs. Undersøkelsen kan på ingen måte betraktes som noe grundig vitenskapelig arbeid. Jeg har selv laget spørsmålene, og kan sikkert ha kommet til skade for å stille spørsmålene på en sånn måte at jeg har fått de svarene jeg ønsket. Dog må det tilføyes at dette i så fall ikke er bevisst fra min side, men jeg erkjenner at faren er der. Jeg har heller ikke noe sammenlikningsgrunnlag for datasettet, og kan ikke si noe om signifikansen. Du er herved advart!

Undersøkelsen ble besvart anonymt. Jeg tror at elevene har gitt meg ærlige svar, jeg har i alle fall ikke noen grunn til å tro noe annet. Det var 79 % av Vg1 TIP-elevene ved Hjalmar Johansen vgs som svarte, og jeg har ikke gjort noen form for bearbeiding av datasettet.

Hvordan opplever elevene faget?

I spørreskjemaet startet jeg med å be elevene om å krysse av for ord de synes passet i forhold til sine tanker om faget i starten og i slutten av skoleåret. Her ble ordet “morsomt” og “lett” mye brukt av elevene om faget i slutten av skoleåret, mens ord som “uinteressant”, “vanskelig” og “vet ikke” ble brukt i starten. Dette samsvarer godt med fjorårets resultater.

På tross av dette har allikevel søkertallet til Vg2 kjemiprosessfaget gått betydelig ned sammenliknet med i fjor (da hadde mer enn 30% av elevene kjemiprosessfag som førstevalg).

Om interaktiv tavle

Jeg er inne i mitt andre år med bruk av interaktiv tavle, og er veldig begeistret for dette verktøyet. Men hva synes elevene? Jeg la frem en rekke påstander, og elevene skulle gradere hvor enige eller uenige de var på en skala fra 1 til 5. Skal vi tro elevene så blir de både mer motivert og lærer bedre når det brukes en interaktiv tavle i undervisninga.

Siden jeg selv er så begeist­ret for den inter­ak­tive tavla, er jeg opp­merk­som på at jeg kan risi­kere å bruke den for mye. Ut fra ele­ve­nes svar kan det se ut til at de ikke synes jeg bru­ker tavla for mye, men jeg er fortsatt ikke flink nok til å la elevene slippe til på tavla.

Å bruke datamaskiner i undervisninga

Elevene bruker mye datamaskin i undervisninga, både til å lese i læreboka, kjøre simulatorer, til tester og prøver, og til å gjøre andre elevarbeider (loggbøker m.m.). Én av årsakene til at datamaskiner brukes så mye, er at jeg rett og slett ikke har tilgang til noe fysisk utstyr. Jeg ville derfor gjerne vite litt om hvordan elevene opplevde den utstrakte datamaskinbruken, og det ser ut til at de synes dette er positivt. Men det er en del elever som kunne ønske seg noe tilgang til fysisk utstyr, og det er jeg enig med dem i.

Hyppig testing

Nytt av året var bruk av uketester i form av digitale flervalgsprøver. Testene ble automatisk rettet, slik at de fikk umiddelbar tilbakemelding i faget hver eneste uke. Tilbakemeldinga ble gitt uten karakter, og resultatene ble ikke brukt til vurdering i faget.

For å evaluere denne ordninga ga jeg elevene en rekke påstander som de måtte ta stilling til. Det blir litt for mange grafer å vise her, derfor viser jeg heller svarene i stikkordsform. Tilbakemeldingene var veldig entydige:

• Opplegget har gjort at jeg har lært fagstoffet bedre
• Testene gjorde at jeg fulgte mer med i timene
• Testene hjalp meg til å lære mer
• Jeg liker digitale tester bedre enn papirprøver

Facebook i undervisninga

Jeg er, av flere årsaker, skeptisk til å bruke Facebook faglig. Allikevel valgte jeg å gjøre et lite eksperiment over et par uker dette skoleåret. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke svarene her, men det ser i alle fall ut til at mange av elevene er positive til å bruke Facebook i undervisninga. På tross av dette kommer jeg nok til å være forholdsvis måteholden med hensyn på å bruke Facebook faglig i neste skoleår. Mulig at jeg etter hvert skriver litt om hvorfor, men stikkord er blant annet reklame og andre forstyrrelser.

Elevenes innsats

Jeg spurte også om hvordan elevene vurderte sin egen innsats, både i timene og mellom timene. Svarene her var omtrent hva jeg hadde forventet: fra nøytralt til positivt om arbeidet i timene og fra nøytralt til negativt om arbeidet mellom timene.

Elevene og meg

Til slutt i undersøkelsen spurte jeg noen spørsmål som gikk på hvordan elevene synes jeg fungerte som lærer. Resultatene her er nok mest interessante for meg, og bare i mindre grad for tredjeparter. Allikevel tar jeg det med, da det muligens kan være interessant for andre lærere å se hvordan jeg stilte spørsmålene.

Til slutt fikk elevene anledning til å skrive tilbakemeldinger til meg. Jeg lar disse forbli mellom meg og elevene, men de var veldig positive og gjenspeilet i stor grad svarene fra resten av undersøkelsen.

Jeg vil starte med å gi litt skryt til arrangøren: både i innhold og gjennomføring var dette en veldig bra konferanse som med fordel kunne åpnet opp for deltakere fra andre fylker enn Sogn og Fjordane. I tillegg er Sandane en veldig morsom flyplass å lande på for oss som er glade i å fly!

Arne Krokan og Rune Krumsvik holdt hvert sitt foredrag i plenum, og jeg setter veldig stor pris på arbeidet de gjør. Det er kjekt å få et akademisk og vitenskaplig overblikk over det jeg jobber med, og min oppgave er å forsøke å omsette noen av deres innspill i praksis.

Ann Michaelsen og Geir Dalhberg hadde også presentasjoner i plenum, begge to om digital utvikling i egen skole. Jeg er imponert over arbeidet som er gjort ved Sandvika vgs og Hønefoss vgs, og tror nok at mange har mye å lære her.

Blant parallellsesjonene var det spesielt en presentasjon som jeg likte veldig godt: Ståle Walsvik sitt arbeid med Internett som lærebok. Dette var en PPU-oppgave som han hadde jobbet med, og jeg gjettet (helt riktig, viste det seg) at denne oppgava hadde fått en svært god karakter. Dessverre finner jeg ikke noe om dette arbeidet på nettet.

I tillegg deltok jeg på et møte med “e-pedagogene” i Sogn og Fjordane, og det var veldig nyttig for meg å få et innblikk i hvordan de jobbet der. Mye bra å ta med seg hjem til Telemark.

OBS! Presentasjonene nedenfor har andre lisenser enn tekst og bilde på denne siden!

Å gjennomgå hele læreplanen i naturfag for yrkesfag på bare to uker er en utfordring, men jeg tror det er fullt mulig å gjøre et på en pedagogisk forsvarlig måte. Elevene skal ha åtte timer undervisning hver dag, fire av dem med lærer og fire med en assistent.

Tida blir en viktig faktor når faget skal gjennomføres på så kort tid, så jeg må allerede nå ha veldig klart for meg hva som skal skje når. Naturfag skal være et praktisk fag, og det legger jeg stor vekt på når jeg planlegger opplegget. Jeg har tenkt å gjennomføre minst én øving hver dag, og gjennomgå læreplanmålene ved å ha diskusjoner rundt øvingene vi gjør.

Jeg kommer antakelig til å velge NDLA Naturfag som læreverk i undervisningsopplegget. Den viktigste grunnen til dette er de såkalte eforelesningene som dette læreverket inneholder. Jeg har testet ut disse på elever tidligere, og fått veldig gode tilbakemeldinger.

For å forsøke å få elevene til å reflektere over stoffet de har arbeidet med, planlegger jeg å la dem blogge om det på slutten av hver skoledag. Så ønsker jeg at de skal lese (og kommentere) de andre elevene sine blogginnlegg, og jeg planlegger å starte hver dag med å diskutere ett eller to av dem i plenum (som repetisjon av det vi jobbet med dagen før). I grove trekk kommer antakelig skoledagene til å se slik ut:

• Gjennomgang av et blogginnlegg, repetisjon av gårsdagen
• Praktisk øving
• Faglige diskusjoner relatert til øvinga
• Skrive rapport for øvinga
• Jobbe med relevant fagstoff på egen hånd, se eforelesninger
• Blogge om dagens arbeid

Her er min foreløpige plan, jeg tar gjerne imot tips og innspill fra andre.

• Arbeidsplan på Google Docs (endres kontinuerlig gjennom hele sommeren 2010)

Jeg stiller nok noen ledende spørsmål, men synes allikevel det kommer frem en del interessante ting fra ungdommene i denne videoen. Det er nok best at jeg overlater jeg til dere seere å fortolke det som blir sagt og gjort. Og så beklager jeg den lave lyden i starten av filmen. Skru opp lyden på datamaskinen din, det tror jeg er den enkleste løsningen (for meg).

PS! Noen som oppdager noe galt med datamaskinene i starten av filmen?

Bakgrunn

Jeg har et undervisningsopplegg i programfag på Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) hvor jeg gjør svært mye bruk av digitale læremidler, blant annet gjennom bok på nett, interaktiv tavle og mye bruk av simulatorer. Dette opplegget er nok noe utradisjonelt i forhold til programfag på TIP, og jeg var derfor spent på hvordan elevene ville vurdere det.

Elevenes vurdering samlet jeg inn gjennom en spørreundersøkelse laget med Google Docs. Undersøkelsen kan på ingen måte betraktes som noe grundig vitenskapelig arbeid. Jeg har selv laget spørsmålene, og kan sikkert ha kommet til skade for å stille spørsmålene på en sånn måte at jeg har fått de svarene jeg ønsket. Dog må det tilføyes at dette i så fall ikke er bevisst fra min side, men jeg erkjenner at faren er der. Jeg har heller ikke noe sammenlikningsgrunnlag for datasettet, og kan ikke si noe om signifikansen. Du er herved advart!

Undersøkelsen ble besvart anonymt. Jeg tror at elevene har gitt meg ærlige svar, jeg har i alle fall ikke noen grunn til å tro noe annet. Det var 72 % av Vg1 TIP-elevene ved Hjalmar Johansen vgs som svarte, og jeg har ikke gjort noen form for bearbeiding av datasettet.

Hvordan opplever elevene faget?

I spørreskjemaet startet jeg med å be elevene om å krysse av for ord de synes passet i forhold til sine tanker om faget i starten og i slutten av skoleåret. Her ble ordet “morsomt” mye brukt av elevene om faget i slutten av skoleåret, mens ord som “uinteressant”, “vanskelig” og “vet ikke” ble brukt i starten. Dette er jeg svært fornøyd med, for jeg tror at om elevene opplever et fag som “morsomt” så øker det sannsynligheten for at de lærer noe.

Denne delen av undersøkelsen ble avsluttet med et kontrollspørsmål. Om elevene virkelig synes at faget er morsomt og spennende, bør det også vises i søkertallet til Vg2 kjemiprosess eller laboratoriefag. At så mange som 32 % hadde dette som førstevalg var overraskende. Vg2-tilbudet til TIP-elever er veldig stort. Når så mange som hver tredje elev ønsker seg videre på kjemiprosess eller laboratoriefag, er dette en solid bekreftelse på at faget fenger.

Om interaktiv tavle

Dette skoleåret tok jeg i bruk en interaktiv tavle for første gang, og personlig er jeg veldig begeistret for dette verktøyet. Men hva synes elevene? Jeg la frem en rekke påstander, og elevene skulle gradere hvor enige eller uenige de var på en skala fra 1 til 5. Skal vi tro elevene så blir de både mer motivert og lærer bedre når det brukes en interaktiv tavle i undervisninga.

Siden jeg selv er så begeistret for den interaktive tavla, er jeg oppmerksom på at jeg kan risikere å bruke den for mye. Ut fra elevenes svar kan det se ut til at de ikke synes jeg bruker tavla for mye, men at jeg allikevel kanskje kunne sluppet dem mer til.

Å bruke datamaskiner i undervisninga

Elevene bruker mye datamaskin i undervisninga, både til å lese i læreboka, kjøre simulatorer og gjøre andre elevarbeider (loggbøker m.m.). Én av årsakene til at datamaskiner brukes så mye, er at jeg rett og slett ikke har tilgang til noe fysisk utstyr. Jeg ville derfor gjerne vite litt om hvordan elevene opplevde den utstrakte datamaskinbruken, og det ser ut til at de synes dette er positivt. Men det er en del elever som kunne ønske seg noe tilgang til fysisk utstyr, og det er jeg enig med dem i.

Jeg spurte også elevene om hvilken programvare de følte at de hadde lært mest av. Ingen av programmene jeg har benyttet kom dårlig ut av undersøkelsen, men ett program pekte seg ut i positiv retning: den enkle fabrikksimulatoren “mursteinsfabrikken”.

Elevene har brukt en rekke nettjenester i undervisningsopplegget, og jeg spurte om hvilken av disse elevene følte at de hadde lært mest av. Det var veldig hyggelig å se at hele 92 % satt pris på læreboka på nett. Det hadde vært veldig interessant å se om resultatet hadde vært det samme om boka bare forelå i papirform.

Det er også interessant å se at så mange som 66 % likte Glogster, denne vil jeg definitivt bruke mer til neste skoleår (oppgradere til “Edu Premium” om jeg får penger til det).

Mange elever framhevet også Facebook som en nettjeneste hvor de hadde lært mye, uten at jeg helt forstår hvorfor. Jeg har snakket litt med elevene om å bruke Facebook og vi har diskutert og testet noen enkle ting, men jeg har ikke brukt Facebook systematisk i undervisninga. Hvorfor opplever elevene allikevel Facebook som verdifullt? Jeg aner ikke, her trenger jeg hjelp til fortolking.

Elevenes innsats

Jeg spurte også om hvordan elevene vurderte sin egen innsats, både i timene og mellom timene. Svarene her var omtrent hva jeg hadde forventet: fra nøytralt til positivt om arbeidet i timene og fra nøytralt til negativt om arbeidet mellom timene.

Elevene og meg

Til slutt i undersøkelsen spurte jeg noen spørsmål som gikk på hvordan elevene synes jeg fungerte som lærer. Resultatene her er nok mest interessante for meg, og bare i mindre grad for tredjeparter. Allikevel tar jeg det med, da det muligens kan være interessant for andre lærere å se hvordan jeg stilte spørsmålene. Alle andre kan slutte å lese her…

Jeg jobber mye med å lage gode og interessante presentasjoner, blant annet gjennom bruk av interaktiv tavle. Det var derfor veldig tilfredsstillende å se at elevene likte presentasjonene mine.

En viktig del av undervisningsopplegget mitt er at jeg skal være lydhør ovenfor faglige tilbakemeldinger fra elevene, for eksempel gjennom å omformulere avsnitt i boka som elevene oppfatter som vanskelig. Dette er en av de store styrkene til nettbaserte bøker, endringer er umiddelbart synlige for alle lesere. Dermed får elevene lynrask respons på at jeg faktisk gjør noe med tilbakemeldingene deres. Resultatet fra spørreundersøkelsen levner liten tvil om at dette fungerer.

Jeg lurte også på om elevene oppfattet meg som rettferdig med hensyn på karakterer, fraværsføring og anmerkninger. Jeg oppfatter meg selv som litt streng og firkantet (men selvsagt rettferdig), det er mulig at resultatet nedenfor er hva man kan forvente da.

Til slutt fikk elevene anledning til å skrive tilbakemeldinger til meg. Jeg lar disse forbli mellom meg og elevene, men de var veldig positive og gjenspeilet i stor grad svarene fra resten av undersøkelsen.

På Hjalmar Johansen vgs har elevene hatt digital eksamen i Flerbrukshallen i Skien fritidspark. Så vidt jeg vet har gjennomføringa gått tilnærmet knirkefritt. Bra!

Det går raskt å lære seg å bruke Prezi, og med litt trening kan man lage virkelige “eye-catching” presentasjoner med høy wow-faktor. Men en av de nyttigste finessene i Prezi for en lærer, er muligheten for å veksle mellom oversikt og detaljer i temaet som presenteres. Nedenfor er et eksempel på dette, i en presentasjon jeg har laget om “energi”.

I forbindelse med at jeg la inn mine presentasjoner i Prezi’s Education Exchange, tok jeg kontakt med administratoren av nettstedet. Jeg var ikke helt fornøyd med hvordan opplegget for deling var laget, og skrev følgende:

I have created some Prezi's that really belongs in
the Edu-Exchange. What stops me is that I cannot
find a suitable category to place them. My Prezi's
are mostly for a subject in Norwegian school called
"Naturfag", the closest fit would probably be "Science"
(the subject covers physics, chemistry and biology in
Norwegian primary, upper and upper secondary
school).

I know there is a "Science" category in Edu-Exchange,
but there is no way to mark my Prezi's as Norwegian.
I think it would be really useful to have a language field
in your Edu-Exchange database (indicating the
language used in the Prezi).

Another field I am missing in the database is a
placeholder for links to the curriculum.

As my Prezi's are in Norwegian and covers stuff from
a Norwegian curriculum, it seems natural to use the
Norwegian grade level too. In my case this would be
"videregående skole" (comparable to upper secondary
school). But when/if a huge number of Prezi's are
added in a number of different languages, your tables
would probably look really messy. Any thoughts on that?

Then again, if the most important thing right now is to
establish activity in Edu-Exchange, I'll just add my Prezi's
in the existing database layout. Just give me a word!

BR,
Rune Mathisen

Etter noen minutter fikk jeg svar:

For now I'd just like to get some activity going on
the exchange, so perhaps you can add to science
and in the title just (Norwegian).

You bring up a very good point though, with time
this could get a bit messy. 

Thanks we will certainly give some thought to this. 

Please add this and any other prezis you may have.

Thanks a lot,
Patrick

Så da er det i grunn bare å sette i gang å dele, da!

Politikere har et stort ansvar. Våre fylkespolitikere har blant annet ansvaret for videregående skole og tannhelsetjenesten. Etter hvert har de også fått ansvar for mange veier i fylket, og det er et hett tema i Telemark. Vei får masse spalteplass i avisene, og dermed blir det svært viktig for politikerne våre.

Det hender også at skole får litt omtale i lokalavisene, men da er det gjerne nedleggingstruede barneskoler som er temaet. Videregående skole hører vi lite om. Og der fokuset ikke er, slipper sparekniven lettere til.

Fra 2002 og fram til i dag har de videregående skolene i Telemark måtte tåle årlige kutt i budsjetta. Dette har skolene klart å håndtere fram til nå ved å spare inn litt småsummer her og der. Men når alt det som er “lett” å spare inn på har blitt brukt, står det bare én ting igjen: lærere.

Lærerlønninger er den klart største utgiftsposten på en skole. Om det skal spares så det monner, må skolen kvitte seg med lærere. Og når elevtallet er det samme, mens antall lærere reduseres, ja da blir det færre lærere per elev.

Høy lærertetthet er viktig for elevene. Det finnes mye forskning som peker på dette, men enda viktigere er det at elevene mine forteller meg det! Det er kanskje spesielt viktig på yrkesfaglige studieretninger, hvor mange elever har svake fagkunnskaper med seg fra ungdomsskolen. Derfor har det også vært vanlig å ha en maks gruppestørrelse på 15 i den videregående skolen hvor jeg jobber.

Norske elevers ferdigheter i matematikk er dårligere enn i land vi liker å sammenlikne oss med, som for eksempel Sverige og England. Undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) fra 2007 viser at norske elevers prestasjoner også er dårligere enn elever fra land vi ikke liker å sammenlikne oss med, blant annet Armenia og Malaysia.

De svake prestasjonene hos norske skoleelever har fått rikspolitikere til å slå fast at vi må satse på realfag. Og det er jo lett å si, men langt viktigere er det å vise det i praksis. Matematikk er ikke noe fag hvor skoleelever enkelt kan lese seg til kunnskap på egen hånd. For de aller fleste vil tilgangen til en kyndig veileder være avgjørende for prestasjonene.

Neste skoleår skal det spares igjen, akkurat slik det har blitt gjort de siste åtte åra. Men nå er bristepunktet nådd, det er ikke lenger mulig å spare på ting som ikke har så stor effekt på elevene. Nå må antall lærere reduseres. I praksis betyr det for eksempel at elevene på vg1 teknikk og industriell produksjon får matematikkundervisning i grupper på 30, akkurat slik de var vant til på ungdomsskolen. Hvor læreren aldri fikk tid til å hjelpe dem…

Rune Mathisen

Lektor ved Hjalmar Johansen vgs.

Jeg har tatt noen nye bilder i skoleserien jeg jobber med, her er er et glimt fra den analoge delen av undervisninga mi.