Hovedbudskapet i presentasjonen min er at jeg mener at bruk av IKT kan forbedre undervisninga i alle faga jeg underviser i. Det betyr selvsagt ikke at bruk av IKT i klasserommet er et mål i seg selv, men jeg mener å ha funnet en del virkemidler som åpenbart gir merverdi. Og så tror jeg at det det er masse potensiale som jeg ikke har klart å utnytte ennå, men det tar litt tid å finne og utvikle den gode bruken.

Det er en del reaksjonære holdninger til bruk av IKT i skolen som jeg ikke er så begeistra for. Jeg tror ikke at alt var bedre før, og at skolen vil bli bedre om man bare fjerner datamaskinene fra klasseromma. Samfunnet utvikler seg, og det må skolen ta inn over seg. Gamle undervisningsmetoder og hjelpemidler er ikke nødvendigvis de beste, bare fordi de har blitt brukt lenge.

Skolen skal forberede barna og ungdommene for samfunnet og yrkeslivet. Der er ikke papir og blyant så veldig sentralt. Datamaskiner, Internett og samarbeid er langt viktigere, og skolen bør være en viktig bidragsyter til å trene opp ferdigheter og holdninger. I tillegg blir spesifikk fagkunnskap stadig mindre viktig, å “lære å lære” er viktigere.

I presentasjonen har jeg plukka en del eksempler på bruk av IKT i klasserommet som jeg er veldig fornøyd med. Dette er IKT-bruk som jeg føler at gir motivasjon, engasjement og mestringsfølelse hos ungdommene jeg jobber sammen med.

Jeg underviser i matematikk, naturfag og programfag på vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP), og i denne elevgruppa føler jeg at motivasjonsarbeid og varierte arbeidsmåter er spesielt viktig. Bruk av digitale læremidler og interaktiv tavle er til mye hjelp for meg når jeg gjennomfører undervisningsøktene.

I dette praktiske eksemplet beskriver jeg en undervisningsøkt i programfag på vg1 TIP, men jeg planlegger å jobbe på tilsvarende måte i naturfag og matematikk. Undervisningsopplegget er antakelig også enkel å overføre til andre fag.

I et tidligere blogginnlegg satte jeg opp et sett med regler for bruk av interaktiv tavle, og i en av tilbakemeldingene foreslo Guttorm å lage en relevant og dynamisk “startside”. Dette tok jeg tak i, og jeg har laget startsider for alle fagene jeg underviser i på netvibes. Disse bruker jeg nå som startpunkt for hver undervisningsøkt (dersom jeg har tilgang til interaktiv tavle eller projektor).

Undervisningsøktene varer fra 1 til 2 timer, og i disse øktene forsøker jeg å holde “teoriundervisninga” (nødvendig bakgrunnsinformasjon for å få mest mulig utbytte av den påfølgende øvinga) så kort som mulig. Normalt er denne delen omlag 15 minutter lang, men kan i enkelte tilfeller vare i en hel undervisningstime. “Teoriundervisninga” er i stor grad dialogbasert, med utgangspunkt i det som vises (og manipuleres med) på den interaktive tavla.

I dette eksemplet var temaet for undervisningsøkta gjennomstrømningsmåling. Jeg startet økta med å vise startsiden for faget på den interaktive tavla. Der står det noen stikkord om hva som er dagens tema, i tillegg til at det er oppdaterte nyheter fra Herøya industripark (mange av elevene kommer nok til å ha sin framtidige arbeidsplass der).

I dette tilfellet var det en interessant og relevant toppnyhet å ta tak i, et større ammoniakkutslipp fra en av fabrikkene på Herøya. Undervisningsøkta startet derfor med en diskusjon rundt denne saken. Det er flere andre elementer på startsiden som kan gi et utgangspunkt for faglige diskusjoner.

På startsiden står det også hva som er dagens tema, og det er lenke til læreboka (som ligger på nettet i sin helhet). Jeg navigerte til den relevante siden i boka, mens elevene fulgte med. Dermed fikk de informasjon om hvor de skulle slå opp når “teoriundervisninga” var ferdig, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dem dette.

På den aktuelle siden er det en figur som var fin å bruke for å forklare konseptet jeg ønsket å formidle (jeg bruker ofte filmer og animasjoner, men i dette tilfellet ble et statisk bilde brukt). Jeg åpnet bildet i full størrelse, og startet et program på datamaskinen som gjør det mulig å skrible over andre skjermelementer.

Jeg hjalp diskusjonen i gang ved å stille noen åpne spørsmål (“hva skjer hvis…”), og etter hvert kom vi i fellesskap frem til det som kalles Bernoulli-prinsippet. Innspill fra elevene (og læreren) ble skrevet og/eller illustrert i figuren som ble vist på den interaktive tavla.

På slutten av denne delen av undervisninga ba jeg også frem en elev for å tegne og forklare prinsippet (fjernet mine notater fra skjermen). I motsetning til krittavla, er det svært populært blant elevene å jobbe på den interaktive tavla. Det er enkelt å få en frivillig til å ta denne jobben.

Jeg har til en viss grad hjulpet til med å få frem denne iveren, ved at jeg har latt elevene få lov til å spille på tavla (enkle småspill med matematikk, logikk eller fysikk som tema). Gjennom disse spillene har elevene også fått litt grunnleggende trening i bruk av tavla (det er en gammel tavle som krever en nennsom hånd…).

Undervisningsøkta ble avsluttet med en praktisk øving. Før de startet på øvingen hentet jeg frem oppgaveteksten på tavla (“Trykk i rør”), og gikk raskt gjennom formålet med øvingen. Igjen fikk jeg vist elevene hvor de skulle finne oppgaveteksten, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dette.

Øvingen skulle gjøres på en simulator, og denne kunne elevene starte direkte fra oppgaveteksten. Jeg startet den først opp på tavla, og ga en lynrask demonstrasjon av hvordan man opererte den. Hensikten med dette var å få  elevene raskt i gang med det faglige arbeidet, uten å måtte bruke for mye tid på å lære seg å operere simulatoren.

Elevene leverte oppgavebesvarelsen i en “loggbok” de har på Fronter. De fleste elevene satt med fire åpne faner i nettleseren når de gjorde øvinga: én fane med siden hvor fagstoffet sto, én fane med oppgaveteksten, én fane med simulatoren og én fane med loggboka i Fronter. Med andre ord: mye fin IKT i bruk på én gang!

Høsten 2007 fikk jeg jobb som lærer på avdeling for teknikk og industriell produksjon på en videregående skole i Skien. Et av faga jeg skulle undervise i var kjemi– og prosessfag på Vg1-nivå.

Det fantes ikke noe ferdig undervisningsopplegg for dette faget, og heller ingen bøker som jeg syntes passet for dette nivået. Dessuten er faget forholdsvis utstyrskrevende, helst bør man ha én eller flere små prosessrigger som elevene kan trene seg på. Slike rigger er kostbare i anskaffelse, og krever kontinuerlig vedlikehold.

Alternativet til å trene på fysisk utstyr er å kjøre en ren teoribasert undervisning. Det er ikke særlig heldig for elever på yrkesfag, de har ofte søkt seg dit fordi de lærer bedre av praktisk arbeid enn av teoriundervisning. Antakelig er det heller ikke særlig lurt å kjøre undervisningen på denne måten, om man ønsker å vekke interesse for faget.

Dermed måtte jeg se meg om etter en tredje løsning. I min tidligere yrkeskarriere har jeg jobbet en del med simulatorer, og jeg innså raskt at dette var løsninga på problemet jeg sto overfor her.

Siden jeg ikke hadde noen penger, var det uaktuelt å kjøpe kommersielle simulatorer. Derfor måtte jeg finne egnet fri/gratis programvare, og det tok litt tid. Internett har mye bra å by på, men det ligger skjult i en enorm mengde av søppel.

I dag har jeg en liten samling med programvare som er ganske bra, men jeg er på kontinuerlig jakt etter nye ting. I tillegg har jeg skrevet en lærebok som jeg synes gir en passende introduksjon til faget for 16-åringer. Boka er utgitt på en Creative Commons lisens, både den og en lenkesamling til interessant programvare finner du på bokas nettsted.

Når jeg nå har undervist i dette faget i snart to år, innser jeg at det som i utgangspunktet var et problem har blitt snudd til en fordel. Jeg kan gi elevene langt mer avanserte og varierte øvinger i simulatorer enn hva jeg kunne ha gjort i en fysisk rigg, og det gir elevene en helt annen mulighet for innsikt i prosessteknologi. Dessuten får elevene masse verdifull IKT-trening på kjøpet, og det går lang utover surfing på nettet eller rapportskriving i et tekstbehandlingsprogram.