Politikere har et stort ansvar. Våre fylkespolitikere har blant annet ansvaret for videregående skole og tannhelsetjenesten. Etter hvert har de også fått ansvar for mange veier i fylket, og det er et hett tema i Telemark. Vei får masse spalteplass i avisene, og dermed blir det svært viktig for politikerne våre.

Det hender også at skole får litt omtale i lokalavisene, men da er det gjerne nedleggingstruede barneskoler som er temaet. Videregående skole hører vi lite om. Og der fokuset ikke er, slipper sparekniven lettere til.

Fra 2002 og fram til i dag har de videregående skolene i Telemark måtte tåle årlige kutt i budsjetta. Dette har skolene klart å håndtere fram til nå ved å spare inn litt småsummer her og der. Men når alt det som er “lett” å spare inn på har blitt brukt, står det bare én ting igjen: lærere.

Lærerlønninger er den klart største utgiftsposten på en skole. Om det skal spares så det monner, må skolen kvitte seg med lærere. Og når elevtallet er det samme, mens antall lærere reduseres, ja da blir det færre lærere per elev.

Høy lærertetthet er viktig for elevene. Det finnes mye forskning som peker på dette, men enda viktigere er det at elevene mine forteller meg det! Det er kanskje spesielt viktig på yrkesfaglige studieretninger, hvor mange elever har svake fagkunnskaper med seg fra ungdomsskolen. Derfor har det også vært vanlig å ha en maks gruppestørrelse på 15 i den videregående skolen hvor jeg jobber.

Norske elevers ferdigheter i matematikk er dårligere enn i land vi liker å sammenlikne oss med, som for eksempel Sverige og England. Undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) fra 2007 viser at norske elevers prestasjoner også er dårligere enn elever fra land vi ikke liker å sammenlikne oss med, blant annet Armenia og Malaysia.

De svake prestasjonene hos norske skoleelever har fått rikspolitikere til å slå fast at vi må satse på realfag. Og det er jo lett å si, men langt viktigere er det å vise det i praksis. Matematikk er ikke noe fag hvor skoleelever enkelt kan lese seg til kunnskap på egen hånd. For de aller fleste vil tilgangen til en kyndig veileder være avgjørende for prestasjonene.

Neste skoleår skal det spares igjen, akkurat slik det har blitt gjort de siste åtte åra. Men nå er bristepunktet nådd, det er ikke lenger mulig å spare på ting som ikke har så stor effekt på elevene. Nå må antall lærere reduseres. I praksis betyr det for eksempel at elevene på vg1 teknikk og industriell produksjon får matematikkundervisning i grupper på 30, akkurat slik de var vant til på ungdomsskolen. Hvor læreren aldri fikk tid til å hjelpe dem…

Rune Mathisen

Lektor ved Hjalmar Johansen vgs.