Å gjennomgå hele læreplanen i naturfag for yrkesfag på bare to uker er en utfordring, men jeg tror det er fullt mulig å gjøre et på en pedagogisk forsvarlig måte. Elevene skal ha åtte timer undervisning hver dag, fire av dem med lærer og fire med en assistent.

Tida blir en viktig faktor når faget skal gjennomføres på så kort tid, så jeg må allerede nå ha veldig klart for meg hva som skal skje når. Naturfag skal være et praktisk fag, og det legger jeg stor vekt på når jeg planlegger opplegget. Jeg har tenkt å gjennomføre minst én øving hver dag, og gjennomgå læreplanmålene ved å ha diskusjoner rundt øvingene vi gjør.

Jeg kommer antakelig til å velge NDLA Naturfag som læreverk i undervisningsopplegget. Den viktigste grunnen til dette er de såkalte eforelesningene som dette læreverket inneholder. Jeg har testet ut disse på elever tidligere, og fått veldig gode tilbakemeldinger.

For å forsøke å få elevene til å reflektere over stoffet de har arbeidet med, planlegger jeg å la dem blogge om det på slutten av hver skoledag. Så ønsker jeg at de skal lese (og kommentere) de andre elevene sine blogginnlegg, og jeg planlegger å starte hver dag med å diskutere ett eller to av dem i plenum (som repetisjon av det vi jobbet med dagen før). I grove trekk kommer antakelig skoledagene til å se slik ut:

• Gjennomgang av et blogginnlegg, repetisjon av gårsdagen
• Praktisk øving
• Faglige diskusjoner relatert til øvinga
• Skrive rapport for øvinga
• Jobbe med relevant fagstoff på egen hånd, se eforelesninger
• Blogge om dagens arbeid

Her er min foreløpige plan, jeg tar gjerne imot tips og innspill fra andre.

• Arbeidsplan på Google Docs (endres kontinuerlig gjennom hele sommeren 2010)

Skjermbilde fra Universell matematikk, gjengitt med tillatelse fra CyberBook

La oss starte med matematikken. Mens NDLA tilbyr det som i grove trekk er den tradisjonelle læreboka i et nytt distribusjonsmedium, er Universell matematikk er et digitalt læremiddel som på alle måter er interaktivt. Det er veldig lite tekst, fagstoffet blir i stor grad presentert gjennom animasjoner og interaktive verktøy. Eleven blir nærmest tvunget til å være aktiv, isteden for å være en passiv leser av fagteksten. Der hvor NDLA bruker animasjoner for å understøtte teksten, er det animasjonene og de interaktive verktøyene som leverer faginnholdet til eleven i Universell matematikk.

Skjermbilde fra NDLA matematikk Vg1P

Hva er best, NDLA sin fagtekst på web eller CyberBook med sine interaktive presentasjoner? Personlig er jeg veldig svak for CyberBook sin måte å gjøre det på, men jeg er ikke elev… Om jeg skal velge for mine elever, vil jeg si “ja takk, begge deler”. De to læreverkene er såpass forskjellige i sin måte å presentere fagstoffet på at jeg vil si de utfyller hverandre. Og det er jo en idealsituasjon, for da blir det enklere for læreren å tilby et tilpasset opplegg for hver enkelt elev.

Når det kommer til oppgaveløsning og samspill mellom elev/maskin og elev/lærer er det ingen tvil, Universell matematikk vinner med god margin. Det er massevis av oppgaver med varierende vanskelighetsgrad, umiddelbar respons på elevens svar og “intelligent” hjelp og støtte dersom eleven ikke får til oppgavene. Det gir veldig gode muligheter for eleven til å jobbe selvstendig. Systemet gir også god oversikt over hvilke temaer og oppgaver som er jobbet med. I tillegg er det lagt inn små belønninger underveis, i form av morsomme animasjoner og spill.

Samtidig har Universell matematikk nærmest “Big Brother”-muligheter for læreren. Han eller hun kan se hvilke oppgaver eleven har jobbet med, hvor lenge eleven har jobbet, hvor mange ganger eleven har gjort feil, om eleven har sett i fasiten og så videre. Dette gir en veldig god mulighet for læreren til å målrette hjelp og støtte til eleven.

Universell matematikk har også veldig fine muligheter for å tilpasse lærematerialet til den enkelte elev eller til grupper av elever. Man kan sette sammen oppgaver til elevene (med tidsfrister), eller man kan sette sammen komplette læreverk (plukker fra sider i de læreverkene man har tilgang til i systemet). Dette siste likner ikke så rent lite på hva jeg foreslo i denne bloggposten.

Universell kjemi har jeg ikke testet så mye selv, men demonstrasjonen jeg fikk var veldig overbevisende. Dette læreværket er bygget over samme lest som Universell matematikk, og man har akkurat de samme mulighetene til tilpassing av lærestoffet og oppfølging av elever. I tillegg til fine interaktive animasjoner (som det er mange av), inneholder Universell kjemi også massevis av filmklipp.

Det ble veldig mye rosende omtale av Universell matematikk i denne artikkelen, og jeg må nok innrømme at jeg er svak for denne typen læremidler. Skal jeg trekke fram en svakhet, er jeg ikke helt fornøyd med Flash-implementeringa CyberBook har valgt. Skjermbildet er hardkodet til en oppløsning på 800x600 piksler, noe som betyr at jeg kaster bort mye verdifull plass på den interaktive tavla mi. På skjermer med høy oppløsning går det også mye plass til spille, og det er ikke mulig å kjøre programmet i fullskjerm. Dessuten gjør Flash-løsninga det umulig for meg å jobbe med læremidlet på en iPad…

Enkelte hevder at digital distribusjon av lærebøker med åpne lisenser vil frata læreren friheten til selv å velge læremidler og metode, men jeg har problemer med å forstå logikken i dette. Tvert imot tror jeg lærere får større valgfrihet når han eller hun kan hente inn materiale med for eksempel CC-BY-SA lisens direkte fra Internett. Systemer for å sette sammen tekster til bøker finnes allerede.

Et systemet for bokbygging som jeg har sett på, er Wikipedias bokskaper. Denne kan du starte opp fra hvilken som helst side på Wikipedia, se etter utskriftsblokken i venstremargen. Klikk på menyvalget “Opprett en bok”.

Når du har startet bokskaperen, besøker du en artikkel som du gjerne vil ha med i boka. Jeg bestemte meg for å lage en bok om solsystemet vårt, og startet med artikkelen solsystem. Øverst i artikkelen fant jeg bokskapermenyen, og her valgte jeg “Legg til denne siden i boka di”.

Resten av bokbygginga gikk rasende fort. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ha med artiklene om sola og alle planetene i boka. Det var lenker til alle disse fra artikkelen om solsystemet, og en hendig liten funksjon gjorde at jeg raskt kunne legge til disse. Når du beveger musemarkøren over en lenke til en artikkel, dukker det nemlig opp en kjekk liten meny hvor jeg enkelt kunne legge lenkemålet inn i boka mi.

I løpet av sekunder hadde jeg lagt til alle de artiklene jeg ønsket i boka, og jeg kunne avslutte bokbygginga. Nå fikk jeg mulighet til å gi boka en tittel, stokke om på artikkelrekkefølgen og legge inn kapitteloverskrifter. Når det var gjort, kunne jeg laste ned resultatet. Her kunne jeg velge mellom PDF eller OpenDocument tekst. Det siste valget er kjekt om du ønsker å endre, legge til eller slette tekst, eller finpusse på layout. Jeg var lat, og valgte PDF.

Hele prosessen fra idé til ferdig bok tok mindre enn fem minutter. Imponerende! Du kan lese den ferdige boka her (jeg har gitt den en omgang i Adobe Acrobat for å redusere filstørrelsen).

CK-12 er en ideell organisasjon som tilbyr åpne læremidler på nett. De tilbyr systemet Flexbook, som likner mye på Wikipedias bokskaper. Grensesnittet er litt mer “fancy” i Flexbook enn i Wikipedia, men jeg synes allikevel at Wikipedia sin løsning var enklere å bruke. Du finner en fin introduksjon til Flexbook i denne filmen. Takk til Eva 2.0 som tipset om Flexbook i dette blogginnlegget.

Det jeg savner i løsningene til både Wikipedia og Flexbook er eksport til andre formater, for eksempel EPUB (men begge kan dog publisere til HTML). Det er også litt synd at begge løsningene holder fast ved det tradisjonelle bokmetaforet. Sluttresultatet ser ut som og oppfører seg som den tradisjonelle boka, her er det sider, tekst og (statiske) bilder. Hva med animasjoner, hvorfor utelate det når mediet er digitalt? Og må stoffet organiseres lineært? Er det mulig å slutte å tenke “sider”, og kanskje heller tenke “noder” i et nettverk?

I framtida ser jeg for meg et NDLA som er rikt på innhold, og hvor jeg kan plukke og mikse fritt når jeg setter sammen læreboka til elevene mine. Eller enda bedre: sette sammen boka i samråd med elevene, sånn at den blir mest mulig etter flertallets ønske.

Eller hva med å ta den helt ut: hver enkelt elev setter selv sammen den boka han eller hun vil ha! Med koblinger mellom lærestoff og læreplanmål burde det være fullt mulig å gjøre dette, om man har automatisk kontroll av at eleven har fått med seg alt som er nødvendig. Noen vil ha lettlest tekst, andre vil ha dybdestoff. Noen vil ha flest mulig eksempler fra dagliglivet, andre vil ha mer vitenskapsrelaterte eksempler. Noen vil ha mange bilder og figurer, andre synes det kan bli forstyrrende. Å sette sammen læreboka etter eget ønske, det må vel være bra tilpassa opplæring?

Siden iPad ennå ikke er i salg, måtte jeg bygge en selv. Jeg fant en grei oppskrift her, men må nok innrømme at klippe og lime ikke helt er min greie. Men jeg fikk nå satt sammen vidunderet, og gjorde den første testen med en (foreløpig ikke-ekisterende) NDLA-app.

Det fungerte perfekt! Lesbarheten var god, størrelsen er perfekt og mulighetene er enorme. Se bilder fra testen nedenfor (klikk for større bilder).