Jeg har ingen tidligere erfaring med Android, og på bare en uke er det begrenset hvor mye jeg får testet eller lært meg. Fyll gjerne på med korreksjoner eller tillegg! Jeg kjenner iPad og iOS godt fra før, og derfor er det utfordreren jeg skriver om i punktlistene nedenfor.

TF201 vs. iPad 2

• Meget robust og godt bygget.
• Rask. Veldig rask.
• Svært godt tastatur som er en integrert del av enheten. Ikke nødvendig med Bluetooth-parring, slik man må med tredjepartstastaturer for iPad.
• Ekstra batteri innebygget i tastatur er veldig nyttig.
• Veldig god batteritid (produsent oppgir 18 timer).
• Mange tilkoblingsmuligheter er et stort pluss: USB, SD, Micro SD, Micro HDMI.
• Mulig designfeil i WIFI-sender/mottaker? Får dårligere signal enn på en iPad, og mister av og til forbindelse ved nedlasting av store filer.

Konklusjon: Fra et rent maskinvareperspektiv er TF201 et bedre valg enn iPad 2.

Android vs. iOS

• Mer komplekst for brukeren, på godt og vondt. Bruker har mer frihet til å gjøre tilpasninger, denne friheten kan gi en økt sikkerhetsrisiko.
• Godt brukergrensesnitt, fullt på høyde med iOS. Noen ting er enklere å gjøre på Android enn på iOS, for eksempel å bytte mellom apper.
• De som er komfortable med “filer” og “mapper” på PC vil føle seg mer til rette på Android enn på iOS.
• Mange muligheter for tilpasning av operativsystem vil antakelig generere mer behov for teknisk brukerstøtte sammenliknet med iOS.
• Mulighet for å installere programvare som ikke har vært gjenstand for noen form for kontroll gir en økt sikkerhetsrisiko sammenliknet med iOS.

Konklusjon: iOS er et tryggere valg enn Android.

Android Market vs. iTunes Store

• Utvalget av apps ser ikke ut til å være like godt på Android som på iOS foreløpig. Google fokuserer mye på spill, se for eksempel “anbefalte apper” i Android Market.
• Noen sentrale apper (for eksempel QuickOffice) er ikke kompatibelt med den siste versjonen av operativsystemet (men utviklinga skjer raskt).
• Mange apper som tilbyr sentrale funksjoner, for eksempel lesing av PDF eller EPUB, er ikke av like god kvalitet som dem man finner for iOS. Litt overraskende (og symptomatisk?) at Google ikke inkluderer gode alternativer for dette sammen med operativsystemet. Henger det sammen med fokuset på spill?
• Svært overraskende at Google ikke tilbyr en god kontorstøttepakke for Android, slik Apple gjør for iOS (Keynote, Pages, Numbers). Henger det sammen med fokuset på spill?
• Epostleser er god mot Gmail, men fungerer ikke mot Exchange 2010. Dette problemet er alene nok til å avfeie Android som et reelt alternativ for “proff-bruk”.
• Kalenderen som følger med operativsystemet er svært god (og fungerer mot Exchange 2010).
• For skole: De store forlagene i Norge ser ut til å gå for løsninger som fungerer på både Android og iOS.
• For skole: NDLA fungerer sånn passe, Flash-innhold fungerer, men ikke veldig godt (tregt og ustabilt).
• For skole: Google har ingen infrastruktur og verktøy for utvikling av læringsressurser, slik Apple har (iBooks Author, iTunes Course Manager, iTunes U).

Konklusjon: Apps-markedet for Android er ikke godt nok foreløpig. Spesielt for skole: Google har ingen infrastruktur for læremidler.

Hovedbudskapet i presentasjonen min er at jeg mener at bruk av IKT kan forbedre undervisninga i alle faga jeg underviser i. Det betyr selvsagt ikke at bruk av IKT i klasserommet er et mål i seg selv, men jeg mener å ha funnet en del virkemidler som åpenbart gir merverdi. Og så tror jeg at det det er masse potensiale som jeg ikke har klart å utnytte ennå, men det tar litt tid å finne og utvikle den gode bruken.

Det er en del reaksjonære holdninger til bruk av IKT i skolen som jeg ikke er så begeistra for. Jeg tror ikke at alt var bedre før, og at skolen vil bli bedre om man bare fjerner datamaskinene fra klasseromma. Samfunnet utvikler seg, og det må skolen ta inn over seg. Gamle undervisningsmetoder og hjelpemidler er ikke nødvendigvis de beste, bare fordi de har blitt brukt lenge.

Skolen skal forberede barna og ungdommene for samfunnet og yrkeslivet. Der er ikke papir og blyant så veldig sentralt. Datamaskiner, Internett og samarbeid er langt viktigere, og skolen bør være en viktig bidragsyter til å trene opp ferdigheter og holdninger. I tillegg blir spesifikk fagkunnskap stadig mindre viktig, å “lære å lære” er viktigere.

I presentasjonen har jeg plukka en del eksempler på bruk av IKT i klasserommet som jeg er veldig fornøyd med. Dette er IKT-bruk som jeg føler at gir motivasjon, engasjement og mestringsfølelse hos ungdommene jeg jobber sammen med.

Videoen ble laget på under en time, og jeg improviserte hele greia. Den burde sikkert vært mye bedre gjennomarbeidet, men jeg hadde lyst til å få ut noe mens nyheten fortsatt var fersk. Da ble resultatet slik:

Jeg stiller nok noen ledende spørsmål, men synes allikevel det kommer frem en del interessante ting fra ungdommene i denne videoen. Det er nok best at jeg overlater jeg til dere seere å fortolke det som blir sagt og gjort. Og så beklager jeg den lave lyden i starten av filmen. Skru opp lyden på datamaskinen din, det tror jeg er den enkleste løsningen (for meg).

PS! Noen som oppdager noe galt med datamaskinene i starten av filmen?

Skjermbilde fra Universell matematikk, gjengitt med tillatelse fra CyberBook

La oss starte med matematikken. Mens NDLA tilbyr det som i grove trekk er den tradisjonelle læreboka i et nytt distribusjonsmedium, er Universell matematikk er et digitalt læremiddel som på alle måter er interaktivt. Det er veldig lite tekst, fagstoffet blir i stor grad presentert gjennom animasjoner og interaktive verktøy. Eleven blir nærmest tvunget til å være aktiv, isteden for å være en passiv leser av fagteksten. Der hvor NDLA bruker animasjoner for å understøtte teksten, er det animasjonene og de interaktive verktøyene som leverer faginnholdet til eleven i Universell matematikk.

Skjermbilde fra NDLA matematikk Vg1P

Hva er best, NDLA sin fagtekst på web eller CyberBook med sine interaktive presentasjoner? Personlig er jeg veldig svak for CyberBook sin måte å gjøre det på, men jeg er ikke elev… Om jeg skal velge for mine elever, vil jeg si “ja takk, begge deler”. De to læreverkene er såpass forskjellige i sin måte å presentere fagstoffet på at jeg vil si de utfyller hverandre. Og det er jo en idealsituasjon, for da blir det enklere for læreren å tilby et tilpasset opplegg for hver enkelt elev.

Når det kommer til oppgaveløsning og samspill mellom elev/maskin og elev/lærer er det ingen tvil, Universell matematikk vinner med god margin. Det er massevis av oppgaver med varierende vanskelighetsgrad, umiddelbar respons på elevens svar og “intelligent” hjelp og støtte dersom eleven ikke får til oppgavene. Det gir veldig gode muligheter for eleven til å jobbe selvstendig. Systemet gir også god oversikt over hvilke temaer og oppgaver som er jobbet med. I tillegg er det lagt inn små belønninger underveis, i form av morsomme animasjoner og spill.

Samtidig har Universell matematikk nærmest “Big Brother”-muligheter for læreren. Han eller hun kan se hvilke oppgaver eleven har jobbet med, hvor lenge eleven har jobbet, hvor mange ganger eleven har gjort feil, om eleven har sett i fasiten og så videre. Dette gir en veldig god mulighet for læreren til å målrette hjelp og støtte til eleven.

Universell matematikk har også veldig fine muligheter for å tilpasse lærematerialet til den enkelte elev eller til grupper av elever. Man kan sette sammen oppgaver til elevene (med tidsfrister), eller man kan sette sammen komplette læreverk (plukker fra sider i de læreverkene man har tilgang til i systemet). Dette siste likner ikke så rent lite på hva jeg foreslo i denne bloggposten.

Universell kjemi har jeg ikke testet så mye selv, men demonstrasjonen jeg fikk var veldig overbevisende. Dette læreværket er bygget over samme lest som Universell matematikk, og man har akkurat de samme mulighetene til tilpassing av lærestoffet og oppfølging av elever. I tillegg til fine interaktive animasjoner (som det er mange av), inneholder Universell kjemi også massevis av filmklipp.

Det ble veldig mye rosende omtale av Universell matematikk i denne artikkelen, og jeg må nok innrømme at jeg er svak for denne typen læremidler. Skal jeg trekke fram en svakhet, er jeg ikke helt fornøyd med Flash-implementeringa CyberBook har valgt. Skjermbildet er hardkodet til en oppløsning på 800x600 piksler, noe som betyr at jeg kaster bort mye verdifull plass på den interaktive tavla mi. På skjermer med høy oppløsning går det også mye plass til spille, og det er ikke mulig å kjøre programmet i fullskjerm. Dessuten gjør Flash-løsninga det umulig for meg å jobbe med læremidlet på en iPad…

Jeg underviser i matematikk, naturfag og programfag på vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP), og i denne elevgruppa føler jeg at motivasjonsarbeid og varierte arbeidsmåter er spesielt viktig. Bruk av digitale læremidler og interaktiv tavle er til mye hjelp for meg når jeg gjennomfører undervisningsøktene.

I dette praktiske eksemplet beskriver jeg en undervisningsøkt i programfag på vg1 TIP, men jeg planlegger å jobbe på tilsvarende måte i naturfag og matematikk. Undervisningsopplegget er antakelig også enkel å overføre til andre fag.

I et tidligere blogginnlegg satte jeg opp et sett med regler for bruk av interaktiv tavle, og i en av tilbakemeldingene foreslo Guttorm å lage en relevant og dynamisk “startside”. Dette tok jeg tak i, og jeg har laget startsider for alle fagene jeg underviser i på netvibes. Disse bruker jeg nå som startpunkt for hver undervisningsøkt (dersom jeg har tilgang til interaktiv tavle eller projektor).

Undervisningsøktene varer fra 1 til 2 timer, og i disse øktene forsøker jeg å holde “teoriundervisninga” (nødvendig bakgrunnsinformasjon for å få mest mulig utbytte av den påfølgende øvinga) så kort som mulig. Normalt er denne delen omlag 15 minutter lang, men kan i enkelte tilfeller vare i en hel undervisningstime. “Teoriundervisninga” er i stor grad dialogbasert, med utgangspunkt i det som vises (og manipuleres med) på den interaktive tavla.

I dette eksemplet var temaet for undervisningsøkta gjennomstrømningsmåling. Jeg startet økta med å vise startsiden for faget på den interaktive tavla. Der står det noen stikkord om hva som er dagens tema, i tillegg til at det er oppdaterte nyheter fra Herøya industripark (mange av elevene kommer nok til å ha sin framtidige arbeidsplass der).

I dette tilfellet var det en interessant og relevant toppnyhet å ta tak i, et større ammoniakkutslipp fra en av fabrikkene på Herøya. Undervisningsøkta startet derfor med en diskusjon rundt denne saken. Det er flere andre elementer på startsiden som kan gi et utgangspunkt for faglige diskusjoner.

På startsiden står det også hva som er dagens tema, og det er lenke til læreboka (som ligger på nettet i sin helhet). Jeg navigerte til den relevante siden i boka, mens elevene fulgte med. Dermed fikk de informasjon om hvor de skulle slå opp når “teoriundervisninga” var ferdig, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dem dette.

På den aktuelle siden er det en figur som var fin å bruke for å forklare konseptet jeg ønsket å formidle (jeg bruker ofte filmer og animasjoner, men i dette tilfellet ble et statisk bilde brukt). Jeg åpnet bildet i full størrelse, og startet et program på datamaskinen som gjør det mulig å skrible over andre skjermelementer.

Jeg hjalp diskusjonen i gang ved å stille noen åpne spørsmål (“hva skjer hvis…”), og etter hvert kom vi i fellesskap frem til det som kalles Bernoulli-prinsippet. Innspill fra elevene (og læreren) ble skrevet og/eller illustrert i figuren som ble vist på den interaktive tavla.

På slutten av denne delen av undervisninga ba jeg også frem en elev for å tegne og forklare prinsippet (fjernet mine notater fra skjermen). I motsetning til krittavla, er det svært populært blant elevene å jobbe på den interaktive tavla. Det er enkelt å få en frivillig til å ta denne jobben.

Jeg har til en viss grad hjulpet til med å få frem denne iveren, ved at jeg har latt elevene få lov til å spille på tavla (enkle småspill med matematikk, logikk eller fysikk som tema). Gjennom disse spillene har elevene også fått litt grunnleggende trening i bruk av tavla (det er en gammel tavle som krever en nennsom hånd…).

Undervisningsøkta ble avsluttet med en praktisk øving. Før de startet på øvingen hentet jeg frem oppgaveteksten på tavla (“Trykk i rør”), og gikk raskt gjennom formålet med øvingen. Igjen fikk jeg vist elevene hvor de skulle finne oppgaveteksten, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dette.

Øvingen skulle gjøres på en simulator, og denne kunne elevene starte direkte fra oppgaveteksten. Jeg startet den først opp på tavla, og ga en lynrask demonstrasjon av hvordan man opererte den. Hensikten med dette var å få  elevene raskt i gang med det faglige arbeidet, uten å måtte bruke for mye tid på å lære seg å operere simulatoren.

Elevene leverte oppgavebesvarelsen i en “loggbok” de har på Fronter. De fleste elevene satt med fire åpne faner i nettleseren når de gjorde øvinga: én fane med siden hvor fagstoffet sto, én fane med oppgaveteksten, én fane med simulatoren og én fane med loggboka i Fronter. Med andre ord: mye fin IKT i bruk på én gang!

Enkelte hevder at digital distribusjon av lærebøker med åpne lisenser vil frata læreren friheten til selv å velge læremidler og metode, men jeg har problemer med å forstå logikken i dette. Tvert imot tror jeg lærere får større valgfrihet når han eller hun kan hente inn materiale med for eksempel CC-BY-SA lisens direkte fra Internett. Systemer for å sette sammen tekster til bøker finnes allerede.

Et systemet for bokbygging som jeg har sett på, er Wikipedias bokskaper. Denne kan du starte opp fra hvilken som helst side på Wikipedia, se etter utskriftsblokken i venstremargen. Klikk på menyvalget “Opprett en bok”.

Når du har startet bokskaperen, besøker du en artikkel som du gjerne vil ha med i boka. Jeg bestemte meg for å lage en bok om solsystemet vårt, og startet med artikkelen solsystem. Øverst i artikkelen fant jeg bokskapermenyen, og her valgte jeg “Legg til denne siden i boka di”.

Resten av bokbygginga gikk rasende fort. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ha med artiklene om sola og alle planetene i boka. Det var lenker til alle disse fra artikkelen om solsystemet, og en hendig liten funksjon gjorde at jeg raskt kunne legge til disse. Når du beveger musemarkøren over en lenke til en artikkel, dukker det nemlig opp en kjekk liten meny hvor jeg enkelt kunne legge lenkemålet inn i boka mi.

I løpet av sekunder hadde jeg lagt til alle de artiklene jeg ønsket i boka, og jeg kunne avslutte bokbygginga. Nå fikk jeg mulighet til å gi boka en tittel, stokke om på artikkelrekkefølgen og legge inn kapitteloverskrifter. Når det var gjort, kunne jeg laste ned resultatet. Her kunne jeg velge mellom PDF eller OpenDocument tekst. Det siste valget er kjekt om du ønsker å endre, legge til eller slette tekst, eller finpusse på layout. Jeg var lat, og valgte PDF.

Hele prosessen fra idé til ferdig bok tok mindre enn fem minutter. Imponerende! Du kan lese den ferdige boka her (jeg har gitt den en omgang i Adobe Acrobat for å redusere filstørrelsen).

CK-12 er en ideell organisasjon som tilbyr åpne læremidler på nett. De tilbyr systemet Flexbook, som likner mye på Wikipedias bokskaper. Grensesnittet er litt mer “fancy” i Flexbook enn i Wikipedia, men jeg synes allikevel at Wikipedia sin løsning var enklere å bruke. Du finner en fin introduksjon til Flexbook i denne filmen. Takk til Eva 2.0 som tipset om Flexbook i dette blogginnlegget.

Det jeg savner i løsningene til både Wikipedia og Flexbook er eksport til andre formater, for eksempel EPUB (men begge kan dog publisere til HTML). Det er også litt synd at begge løsningene holder fast ved det tradisjonelle bokmetaforet. Sluttresultatet ser ut som og oppfører seg som den tradisjonelle boka, her er det sider, tekst og (statiske) bilder. Hva med animasjoner, hvorfor utelate det når mediet er digitalt? Og må stoffet organiseres lineært? Er det mulig å slutte å tenke “sider”, og kanskje heller tenke “noder” i et nettverk?

I framtida ser jeg for meg et NDLA som er rikt på innhold, og hvor jeg kan plukke og mikse fritt når jeg setter sammen læreboka til elevene mine. Eller enda bedre: sette sammen boka i samråd med elevene, sånn at den blir mest mulig etter flertallets ønske.

Eller hva med å ta den helt ut: hver enkelt elev setter selv sammen den boka han eller hun vil ha! Med koblinger mellom lærestoff og læreplanmål burde det være fullt mulig å gjøre dette, om man har automatisk kontroll av at eleven har fått med seg alt som er nødvendig. Noen vil ha lettlest tekst, andre vil ha dybdestoff. Noen vil ha flest mulig eksempler fra dagliglivet, andre vil ha mer vitenskapsrelaterte eksempler. Noen vil ha mange bilder og figurer, andre synes det kan bli forstyrrende. Å sette sammen læreboka etter eget ønske, det må vel være bra tilpassa opplæring?