• Rapporten
• Presentasjonen

Jeg underviser i matematikk, naturfag og programfag på vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP), og i denne elevgruppa føler jeg at motivasjonsarbeid og varierte arbeidsmåter er spesielt viktig. Bruk av digitale læremidler og interaktiv tavle er til mye hjelp for meg når jeg gjennomfører undervisningsøktene.

I dette praktiske eksemplet beskriver jeg en undervisningsøkt i programfag på vg1 TIP, men jeg planlegger å jobbe på tilsvarende måte i naturfag og matematikk. Undervisningsopplegget er antakelig også enkel å overføre til andre fag.

I et tidligere blogginnlegg satte jeg opp et sett med regler for bruk av interaktiv tavle, og i en av tilbakemeldingene foreslo Guttorm å lage en relevant og dynamisk “startside”. Dette tok jeg tak i, og jeg har laget startsider for alle fagene jeg underviser i på netvibes. Disse bruker jeg nå som startpunkt for hver undervisningsøkt (dersom jeg har tilgang til interaktiv tavle eller projektor).

Undervisningsøktene varer fra 1 til 2 timer, og i disse øktene forsøker jeg å holde “teoriundervisninga” (nødvendig bakgrunnsinformasjon for å få mest mulig utbytte av den påfølgende øvinga) så kort som mulig. Normalt er denne delen omlag 15 minutter lang, men kan i enkelte tilfeller vare i en hel undervisningstime. “Teoriundervisninga” er i stor grad dialogbasert, med utgangspunkt i det som vises (og manipuleres med) på den interaktive tavla.

I dette eksemplet var temaet for undervisningsøkta gjennomstrømningsmåling. Jeg startet økta med å vise startsiden for faget på den interaktive tavla. Der står det noen stikkord om hva som er dagens tema, i tillegg til at det er oppdaterte nyheter fra Herøya industripark (mange av elevene kommer nok til å ha sin framtidige arbeidsplass der).

I dette tilfellet var det en interessant og relevant toppnyhet å ta tak i, et større ammoniakkutslipp fra en av fabrikkene på Herøya. Undervisningsøkta startet derfor med en diskusjon rundt denne saken. Det er flere andre elementer på startsiden som kan gi et utgangspunkt for faglige diskusjoner.

På startsiden står det også hva som er dagens tema, og det er lenke til læreboka (som ligger på nettet i sin helhet). Jeg navigerte til den relevante siden i boka, mens elevene fulgte med. Dermed fikk de informasjon om hvor de skulle slå opp når “teoriundervisninga” var ferdig, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dem dette.

På den aktuelle siden er det en figur som var fin å bruke for å forklare konseptet jeg ønsket å formidle (jeg bruker ofte filmer og animasjoner, men i dette tilfellet ble et statisk bilde brukt). Jeg åpnet bildet i full størrelse, og startet et program på datamaskinen som gjør det mulig å skrible over andre skjermelementer.

Jeg hjalp diskusjonen i gang ved å stille noen åpne spørsmål (“hva skjer hvis…”), og etter hvert kom vi i fellesskap frem til det som kalles Bernoulli-prinsippet. Innspill fra elevene (og læreren) ble skrevet og/eller illustrert i figuren som ble vist på den interaktive tavla.

På slutten av denne delen av undervisninga ba jeg også frem en elev for å tegne og forklare prinsippet (fjernet mine notater fra skjermen). I motsetning til krittavla, er det svært populært blant elevene å jobbe på den interaktive tavla. Det er enkelt å få en frivillig til å ta denne jobben.

Jeg har til en viss grad hjulpet til med å få frem denne iveren, ved at jeg har latt elevene få lov til å spille på tavla (enkle småspill med matematikk, logikk eller fysikk som tema). Gjennom disse spillene har elevene også fått litt grunnleggende trening i bruk av tavla (det er en gammel tavle som krever en nennsom hånd…).

Undervisningsøkta ble avsluttet med en praktisk øving. Før de startet på øvingen hentet jeg frem oppgaveteksten på tavla (“Trykk i rør”), og gikk raskt gjennom formålet med øvingen. Igjen fikk jeg vist elevene hvor de skulle finne oppgaveteksten, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dette.

Øvingen skulle gjøres på en simulator, og denne kunne elevene starte direkte fra oppgaveteksten. Jeg startet den først opp på tavla, og ga en lynrask demonstrasjon av hvordan man opererte den. Hensikten med dette var å få  elevene raskt i gang med det faglige arbeidet, uten å måtte bruke for mye tid på å lære seg å operere simulatoren.

Elevene leverte oppgavebesvarelsen i en “loggbok” de har på Fronter. De fleste elevene satt med fire åpne faner i nettleseren når de gjorde øvinga: én fane med siden hvor fagstoffet sto, én fane med oppgaveteksten, én fane med simulatoren og én fane med loggboka i Fronter. Med andre ord: mye fin IKT i bruk på én gang!

Krittavla ble oppfunnet av James Pillans rundt år 1800. Pillans var geografilærer i Edinburgh, og tok i bruk både krittavle og fargekritt i geografiundervisninga si.

Tidlig på 1800-tallet ble krittavla også tatt i bruk i amerikansk skole, og etter omlag 30–40 år hadde tavla etablert seg som et av de viktigste hjelpemidlene i ethvert klasserom:

In the 1830’s educators stopped regarding the blackboard as a curious innovation and began to look upon it as essential to teaching. A lecturer in 1830 listed it as one of four essential apparatuses every school should have. [Technology in American Education, 1650–1900]

Noen hevdet sågar at det var det viktigste metodiske framskrittet noensinne:

Perhaps no one method has so influenced the quality of the instruction of the cadets as the blackboard recitations. [Robert Charlwood Richardson, 1917]

Og enkelte gikk svært så langt i å lovprise dette nye teknologiske verktøyet:

The inventor or introducer of the blackboard system deserves to be ranked among the best contributors to learning and science, if not among the greatest benefactors of mankind. [Common school journal, Volum 3–4, 1841]

En norsk skoleelev fra tidlig på 1900-tallet hadde antakelig funnet seg raskt til rette i dagens klasserom, selv om det har gått 100 år. Pultene og stolene er der, læreren sitter eller står fremst i klasserommet og på veggen bak læreren henger tavla.

Kanskje hadde eleven stusset litt over én eller to datamaskiner som står plassert i et hjørne av rommet, eller undret seg over lysstoffrørene i taket. Men alt i alt hadde eleven dratt kjensel på de fleste gjenstandene i klasserommet.

Det har vært noen forsøk på å modernisere selve tavla. På 1960-tallet ble “whiteboards” introdusert, en hvitlakkert metallplate som skal skrives på med tusj. Disse tavlene har ikke vært med på å endre klasseromsundervisninga slik vi kjenner den.

Noen andre hjelpemidler har også tatt over eller utfylt deler av oppgavene til den tradisjonelle krittavla. Lysbilde– og filmfremviser er to eksempler på innretninger som har gitt nye muligheter i klasserommet, men noen dyptgripende endringer har heller ikke disse skapt. De har bare kommet i tillegg til den tradisjonelle teknologien, og bruken har blitt tilpasset til de ekisterende undervisningsmetodene.

Datamaskiner ble tatt i bruk i undervisningssammenheng på 1960-tallet, men foreløpig har de hatt liten effekt på klasseromsundervisninga. Fra lærerens ståsted har datamaskinen ikke gjort stort mer enn å erstatte lysbilde– og filmfremviseren, og i så måte har denne bidratt med lite nytt.

Fra elevens ståsted har datamaskinen erstattet skrivemaskinen og biblioteket, og for elever med lese– og skrivevansker og andre særskilte behov har datamaskinen vært nyttig. Ny teknologi har blitt brukt til forenkling, forbedring og tilrettelegging av den tradisjonelle klasseromsundervisninga, men teknologien har ennå ikke gitt fundamentale endringer slik krittavla gjorde.

Det er altså omlag 200 år siden den siste betydelige teknologiske revolusjonen i klasserommet, og det er kanskje på tide at vi kommer oss videre?

I løpet av de siste ti åra har mange skoler investert i såkalte interaktive tavler, og spesielt i grunnskolen finnes det etter hvert mange slike. Studier viser at slike tavler i seg selv ikke bidrar til forbedrede prestasjoner hos elevene. Årsaken til dette ligger kanskje i at de interaktive tavlene i stor grad brukes som en erstatning for den tradisjonelle tavla og overhead-prosjektoren, eller at lærere forsøker å presse dem inn i sine etablerte undervisningsmetoder.

Datamaskinen og den interaktive tavla har et enormt potensiale i klasserommet, men vi har på ingen måte klart å ta ut de mulighetene teknologien gir oss. For å få til dette må vi slutte å bruke dem inn i våre eksisterende undervisningsmetoder, eller å bruke dem som en ren erstatning for gammel teknologi.

I forskningsrapporten Enabling enhanced mathematics teaching with interactive whiteboards [Miller, Glover & Averis, 2008] skisseres det en undervisningsmetode som kan hjelpe til med å ta ut noe av potensialet som ligger i den nye teknologien. Isteden for å forsøke å tilpasse bruken av teknologien inn i eksisterende metoder, har forskerne utviklet en metode for den nye teknologien.

Slik må vi gjøre om vi skal få maksimalt ut av ny teknologi. Vi kan ikke forkaste digitale læremidler, datamaskiner og interaktive tavler fordi de ikke gir noen målbart økt læringsutbytte når de brukes innenfor rammene av de tradisjonelle metodene lærere bruker i klasserommet. Det ikke nødvendigvis noe galt med teknologien, men med metodene våre.