I presentasjonen tar jeg utgangspunkt i egne erfaringer med deling, først og fremst fra bokprosjektet mitt.

Skolen er i ferd med å gjennomgå de største endringene noensinne, og som lærer er det langt fra nok å bare ha solide fagkunnskaper. Skal vi komme gjennom omstillinga raskest mulig og med best mulig resultat, er det avgjørende at vi som lærere deler kunnskaper, erfaringer og ressurser med hverandre. Internett, og spesielt framveksten av Web 2.0, er verktøyet som trengs for å få til denne kunnskapsdelinga.

Jeg holdt denne presentasjonen første gang på impulskonferansen i Sogn og Fjordane i september 2010.

Etter bare tre år i skolen, regner jeg meg fortsatt som en fersk lærer. Det er mange ting jeg setter pris på i yrket, en av dem er at jeg har mulighet til å dele arbeidet mitt med andre. Mine tidligere jobber har vært preget av det motsatte, nemlig patenter og hemmelighold.

Min iver etter å dele har flere grunner, men mest av alt er det nok ideologisk. Jeg tror at det å dele kunnskap [1] med hverandre er noe av det viktigste mennesker kan gjøre. Derfor setter jeg svært stor pris på Wikipedia, og forsøker å bidra litt jeg også.

Det er også viktig for meg at kunnskap er fritt tilgjengelig, det vil si at alle bør ha tilgang til kunnskap uten å måtte betale. Reklame er det heller ikke rom for, da er ikke innholdet fritt. Jeg er ikke imot at noen er med på å betale for at andre gjør sin kunnskap tilgjengelig, men da bør det helst skje gjennom donasjoner som gis uten forbehold.

Jeg har skrevet en bok og laget et IKT-basert undervisningsopplegg som jeg deler under en Creative Commons BY-NC-SA lisens. Idéen om at deling i seg selv er riktig og viktig er selvsagt en av årsakene til at jeg har gjort det slik, men det er flere motiver.

Jeg kunne ha holdt boka som et egenprodusert kompendium i et lukket rom hvor bare jeg og elevene mine hadde tilgang. Skjermet fra andre fagpersoners øyne kunne jeg godt ha servert elevene noe som var faglig svakt, og sjansen for at det hadde blitt oppdaget ville vært relativt liten. Isteden velger jeg å blottlegge meg helt; “her er alt det skriftlige materialet mitt og her er hele undervisningsopplegget mitt!”. På den måten håper jeg å oppnå flere ting:

• en kvalitetskontroll fra andre fagpersoner og pedagoger
• bidrag fra andre fagpersoner og pedagoger for å forbedre det jeg har produsert
• anerkjennelse fra andre fagpersoner og pedagoger

Gjennom det siste punktet ligger det kanskje også en mulig økonomisk gevinst på sikt, uten at jeg har noen som helst planer eller idéer om hvordan dette skal foregå.

Det siste motivet mitt for å publisere stoffet på den måten jeg har gjort, er at jeg ønsker kontroll over selve publiseringen. Jeg ønsker å lære mest mulig om Internett som medium for læremidler, og bruker mine egne elever som “fasit”. Jeg gjør akkurat det jeg og/eller elevene mine ønsker, uten at en tredjepart kan overstyre de løsningene jeg velger. På den måten får jeg engasjerte og fornøyde elever, samtidig som jeg lærer veldig mye.

[1]: Når jeg i denne artikkelen bruker begrepet “kunnskap”, mener jeg egentlig “potensiell kunnskap” hos mottakeren. Alt jeg kan gjøre er å videreformidle min kunnskap som (forhåpentligvis lett omsettelig) informasjon til mottakeren.