I presentasjonen tar jeg utgangspunkt i egne erfaringer med deling, først og fremst fra bokprosjektet mitt.

Skolen er i ferd med å gjennomgå de største endringene noensinne, og som lærer er det langt fra nok å bare ha solide fagkunnskaper. Skal vi komme gjennom omstillinga raskest mulig og med best mulig resultat, er det avgjørende at vi som lærere deler kunnskaper, erfaringer og ressurser med hverandre. Internett, og spesielt framveksten av Web 2.0, er verktøyet som trengs for å få til denne kunnskapsdelinga.

Jeg holdt denne presentasjonen første gang på impulskonferansen i Sogn og Fjordane i september 2010.

Enkelte hevder at digital distribusjon av lærebøker med åpne lisenser vil frata læreren friheten til selv å velge læremidler og metode, men jeg har problemer med å forstå logikken i dette. Tvert imot tror jeg lærere får større valgfrihet når han eller hun kan hente inn materiale med for eksempel CC-BY-SA lisens direkte fra Internett. Systemer for å sette sammen tekster til bøker finnes allerede.

Et systemet for bokbygging som jeg har sett på, er Wikipedias bokskaper. Denne kan du starte opp fra hvilken som helst side på Wikipedia, se etter utskriftsblokken i venstremargen. Klikk på menyvalget “Opprett en bok”.

Når du har startet bokskaperen, besøker du en artikkel som du gjerne vil ha med i boka. Jeg bestemte meg for å lage en bok om solsystemet vårt, og startet med artikkelen solsystem. Øverst i artikkelen fant jeg bokskapermenyen, og her valgte jeg “Legg til denne siden i boka di”.

Resten av bokbygginga gikk rasende fort. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ha med artiklene om sola og alle planetene i boka. Det var lenker til alle disse fra artikkelen om solsystemet, og en hendig liten funksjon gjorde at jeg raskt kunne legge til disse. Når du beveger musemarkøren over en lenke til en artikkel, dukker det nemlig opp en kjekk liten meny hvor jeg enkelt kunne legge lenkemålet inn i boka mi.

I løpet av sekunder hadde jeg lagt til alle de artiklene jeg ønsket i boka, og jeg kunne avslutte bokbygginga. Nå fikk jeg mulighet til å gi boka en tittel, stokke om på artikkelrekkefølgen og legge inn kapitteloverskrifter. Når det var gjort, kunne jeg laste ned resultatet. Her kunne jeg velge mellom PDF eller OpenDocument tekst. Det siste valget er kjekt om du ønsker å endre, legge til eller slette tekst, eller finpusse på layout. Jeg var lat, og valgte PDF.

Hele prosessen fra idé til ferdig bok tok mindre enn fem minutter. Imponerende! Du kan lese den ferdige boka her (jeg har gitt den en omgang i Adobe Acrobat for å redusere filstørrelsen).

CK-12 er en ideell organisasjon som tilbyr åpne læremidler på nett. De tilbyr systemet Flexbook, som likner mye på Wikipedias bokskaper. Grensesnittet er litt mer “fancy” i Flexbook enn i Wikipedia, men jeg synes allikevel at Wikipedia sin løsning var enklere å bruke. Du finner en fin introduksjon til Flexbook i denne filmen. Takk til Eva 2.0 som tipset om Flexbook i dette blogginnlegget.

Det jeg savner i løsningene til både Wikipedia og Flexbook er eksport til andre formater, for eksempel EPUB (men begge kan dog publisere til HTML). Det er også litt synd at begge løsningene holder fast ved det tradisjonelle bokmetaforet. Sluttresultatet ser ut som og oppfører seg som den tradisjonelle boka, her er det sider, tekst og (statiske) bilder. Hva med animasjoner, hvorfor utelate det når mediet er digitalt? Og må stoffet organiseres lineært? Er det mulig å slutte å tenke “sider”, og kanskje heller tenke “noder” i et nettverk?

I framtida ser jeg for meg et NDLA som er rikt på innhold, og hvor jeg kan plukke og mikse fritt når jeg setter sammen læreboka til elevene mine. Eller enda bedre: sette sammen boka i samråd med elevene, sånn at den blir mest mulig etter flertallets ønske.

Eller hva med å ta den helt ut: hver enkelt elev setter selv sammen den boka han eller hun vil ha! Med koblinger mellom lærestoff og læreplanmål burde det være fullt mulig å gjøre dette, om man har automatisk kontroll av at eleven har fått med seg alt som er nødvendig. Noen vil ha lettlest tekst, andre vil ha dybdestoff. Noen vil ha flest mulig eksempler fra dagliglivet, andre vil ha mer vitenskapsrelaterte eksempler. Noen vil ha mange bilder og figurer, andre synes det kan bli forstyrrende. Å sette sammen læreboka etter eget ønske, det må vel være bra tilpassa opplæring?

Etter bare tre år i skolen, regner jeg meg fortsatt som en fersk lærer. Det er mange ting jeg setter pris på i yrket, en av dem er at jeg har mulighet til å dele arbeidet mitt med andre. Mine tidligere jobber har vært preget av det motsatte, nemlig patenter og hemmelighold.

Min iver etter å dele har flere grunner, men mest av alt er det nok ideologisk. Jeg tror at det å dele kunnskap [1] med hverandre er noe av det viktigste mennesker kan gjøre. Derfor setter jeg svært stor pris på Wikipedia, og forsøker å bidra litt jeg også.

Det er også viktig for meg at kunnskap er fritt tilgjengelig, det vil si at alle bør ha tilgang til kunnskap uten å måtte betale. Reklame er det heller ikke rom for, da er ikke innholdet fritt. Jeg er ikke imot at noen er med på å betale for at andre gjør sin kunnskap tilgjengelig, men da bør det helst skje gjennom donasjoner som gis uten forbehold.

Jeg har skrevet en bok og laget et IKT-basert undervisningsopplegg som jeg deler under en Creative Commons BY-NC-SA lisens. Idéen om at deling i seg selv er riktig og viktig er selvsagt en av årsakene til at jeg har gjort det slik, men det er flere motiver.

Jeg kunne ha holdt boka som et egenprodusert kompendium i et lukket rom hvor bare jeg og elevene mine hadde tilgang. Skjermet fra andre fagpersoners øyne kunne jeg godt ha servert elevene noe som var faglig svakt, og sjansen for at det hadde blitt oppdaget ville vært relativt liten. Isteden velger jeg å blottlegge meg helt; “her er alt det skriftlige materialet mitt og her er hele undervisningsopplegget mitt!”. På den måten håper jeg å oppnå flere ting:

• en kvalitetskontroll fra andre fagpersoner og pedagoger
• bidrag fra andre fagpersoner og pedagoger for å forbedre det jeg har produsert
• anerkjennelse fra andre fagpersoner og pedagoger

Gjennom det siste punktet ligger det kanskje også en mulig økonomisk gevinst på sikt, uten at jeg har noen som helst planer eller idéer om hvordan dette skal foregå.

Det siste motivet mitt for å publisere stoffet på den måten jeg har gjort, er at jeg ønsker kontroll over selve publiseringen. Jeg ønsker å lære mest mulig om Internett som medium for læremidler, og bruker mine egne elever som “fasit”. Jeg gjør akkurat det jeg og/eller elevene mine ønsker, uten at en tredjepart kan overstyre de løsningene jeg velger. På den måten får jeg engasjerte og fornøyde elever, samtidig som jeg lærer veldig mye.

[1]: Når jeg i denne artikkelen bruker begrepet “kunnskap”, mener jeg egentlig “potensiell kunnskap” hos mottakeren. Alt jeg kan gjøre er å videreformidle min kunnskap som (forhåpentligvis lett omsettelig) informasjon til mottakeren.