Oversikten ble første gang publisert den 21. oktober 2010.

Jeg har laget to veldig korte “komme i gang”-introduksjon til 3D-molekyltegneprogrammet Avogadro, et åpent kildekode-program som er tilgjengelig for både Windows, OSX og Linux. Den første videoen er ment for lærere, den andre er for elever.

Disse videoene ble først publisert på Google+:
https://plus.google.com/u/0/106541100768430625769/posts/325nWScrcBX
https://plus.google.com/u/0/106541100768430625769/posts/hEzJeEiaNKx

Det ble litt resirkulering av oppgavene jeg laget i fjor, men også noen nye oppgaver. Årets oppgaver kan du laste ned her.

Bakgrunn

Jeg har et undervisningsopplegg i programfag på Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) hvor jeg gjør svært mye bruk av digitale læremidler, blant annet gjennom bok på nett, interaktiv tavle og mye bruk av simulatorer. Nytt av året var bruk av uketester i form av digitale flervalgsprøver.

Elevenes vurdering samlet jeg inn gjennom en spørreundersøkelse laget med Google Docs. Undersøkelsen kan på ingen måte betraktes som noe grundig vitenskapelig arbeid. Jeg har selv laget spørsmålene, og kan sikkert ha kommet til skade for å stille spørsmålene på en sånn måte at jeg har fått de svarene jeg ønsket. Dog må det tilføyes at dette i så fall ikke er bevisst fra min side, men jeg erkjenner at faren er der. Jeg har heller ikke noe sammenlikningsgrunnlag for datasettet, og kan ikke si noe om signifikansen. Du er herved advart!

Undersøkelsen ble besvart anonymt. Jeg tror at elevene har gitt meg ærlige svar, jeg har i alle fall ikke noen grunn til å tro noe annet. Det var 79 % av Vg1 TIP-elevene ved Hjalmar Johansen vgs som svarte, og jeg har ikke gjort noen form for bearbeiding av datasettet.

Hvordan opplever elevene faget?

I spørreskjemaet startet jeg med å be elevene om å krysse av for ord de synes passet i forhold til sine tanker om faget i starten og i slutten av skoleåret. Her ble ordet “morsomt” og “lett” mye brukt av elevene om faget i slutten av skoleåret, mens ord som “uinteressant”, “vanskelig” og “vet ikke” ble brukt i starten. Dette samsvarer godt med fjorårets resultater.

På tross av dette har allikevel søkertallet til Vg2 kjemiprosessfaget gått betydelig ned sammenliknet med i fjor (da hadde mer enn 30% av elevene kjemiprosessfag som førstevalg).

Om interaktiv tavle

Jeg er inne i mitt andre år med bruk av interaktiv tavle, og er veldig begeistret for dette verktøyet. Men hva synes elevene? Jeg la frem en rekke påstander, og elevene skulle gradere hvor enige eller uenige de var på en skala fra 1 til 5. Skal vi tro elevene så blir de både mer motivert og lærer bedre når det brukes en interaktiv tavle i undervisninga.

Siden jeg selv er så begeist­ret for den inter­ak­tive tavla, er jeg opp­merk­som på at jeg kan risi­kere å bruke den for mye. Ut fra ele­ve­nes svar kan det se ut til at de ikke synes jeg bru­ker tavla for mye, men jeg er fortsatt ikke flink nok til å la elevene slippe til på tavla.

Å bruke datamaskiner i undervisninga

Elevene bruker mye datamaskin i undervisninga, både til å lese i læreboka, kjøre simulatorer, til tester og prøver, og til å gjøre andre elevarbeider (loggbøker m.m.). Én av årsakene til at datamaskiner brukes så mye, er at jeg rett og slett ikke har tilgang til noe fysisk utstyr. Jeg ville derfor gjerne vite litt om hvordan elevene opplevde den utstrakte datamaskinbruken, og det ser ut til at de synes dette er positivt. Men det er en del elever som kunne ønske seg noe tilgang til fysisk utstyr, og det er jeg enig med dem i.

Hyppig testing

Nytt av året var bruk av uketester i form av digitale flervalgsprøver. Testene ble automatisk rettet, slik at de fikk umiddelbar tilbakemelding i faget hver eneste uke. Tilbakemeldinga ble gitt uten karakter, og resultatene ble ikke brukt til vurdering i faget.

For å evaluere denne ordninga ga jeg elevene en rekke påstander som de måtte ta stilling til. Det blir litt for mange grafer å vise her, derfor viser jeg heller svarene i stikkordsform. Tilbakemeldingene var veldig entydige:

• Opplegget har gjort at jeg har lært fagstoffet bedre
• Testene gjorde at jeg fulgte mer med i timene
• Testene hjalp meg til å lære mer
• Jeg liker digitale tester bedre enn papirprøver

Facebook i undervisninga

Jeg er, av flere årsaker, skeptisk til å bruke Facebook faglig. Allikevel valgte jeg å gjøre et lite eksperiment over et par uker dette skoleåret. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke svarene her, men det ser i alle fall ut til at mange av elevene er positive til å bruke Facebook i undervisninga. På tross av dette kommer jeg nok til å være forholdsvis måteholden med hensyn på å bruke Facebook faglig i neste skoleår. Mulig at jeg etter hvert skriver litt om hvorfor, men stikkord er blant annet reklame og andre forstyrrelser.

Elevenes innsats

Jeg spurte også om hvordan elevene vurderte sin egen innsats, både i timene og mellom timene. Svarene her var omtrent hva jeg hadde forventet: fra nøytralt til positivt om arbeidet i timene og fra nøytralt til negativt om arbeidet mellom timene.

Elevene og meg

Til slutt i undersøkelsen spurte jeg noen spørsmål som gikk på hvordan elevene synes jeg fungerte som lærer. Resultatene her er nok mest interessante for meg, og bare i mindre grad for tredjeparter. Allikevel tar jeg det med, da det muligens kan være interessant for andre lærere å se hvordan jeg stilte spørsmålene.

Til slutt fikk elevene anledning til å skrive tilbakemeldinger til meg. Jeg lar disse forbli mellom meg og elevene, men de var veldig positive og gjenspeilet i stor grad svarene fra resten av undersøkelsen.

• Senter for IKT i utdanningen — direktør Sylvi Barman-Jenssen
• Connectivism (G. Siemens)
• Determining understanding (G. Siemens)
• Jeg gleder meg til skolen (Bjørn Helge Græsli)
• Erfaring med vurdering for læring (Geir Dahlberg)

Eksemplet er hentet fra kjemiprosessfaget på vg1-nivå, og temaet for oppgava er en del sentrale begreper fra reguleringsteknikken (skal-verdi, er-verdi, avvik og dødtid). Oppgava tester om elevene har forstått disse begrepene ved å bruke en praktisk og hverdagslig hendelse (moped og elg). Vanligvis brukes disse fagbegrepene kun i prosessindustrien, men det er en verden elevene kjenner lite til. For å teste forståelsen av begrepene bruker jeg derfor heller en ramme som er kjent.

Jeg forsøker alltid å bruke bilder i oppgavene, det hjelper elevene i å forstå teksten. I dette tilfellet bruker jeg et bilde av en moped, sånn at eleven raskt gjenkjenner seg i rammen jeg bruker rundt oppgaven. I tillegg har jeg lagt inn en fullt fungerende kalkulator (laget i Flash). Her kan elevene gjøre eventuelle beregninger, men i denne oppgava er kalkulatoren en ren distraktor. Det er ikke nødvendig å regne seg fram til et svar, de som prøver seg på det har ikke forstått begrepene.

Som en bonus tester jeg også at elevene forstår ulike enheter i denne oppgaven, om de mikser sammen sekunder og kilometer i timen har de definitivt ikke forstått de ulike begrepene.

Klikk på bildet nedenfor for å se oppgava i full størrelse. Dessverre kan jeg ikke dele oppgavedatabasen min på en enkel måte, fordi prøveverktøyet i Fronter ikke støtter eksport av bilder og andre elementer som er lagt inn i oppgava. Og med bare tekst er ikke oppgavene fullverdige!

Og nettopp dette siste, at jeg har fått de svara jeg innerst inne ønsker, er jo helt klart en problemstilling når jeg har utforma spørsmåla, gjennomført undersøkelsen og analysert resultatene selv. Derfor publiserer jeg hele datagrunnlaget her, sånn at andre kan gjøre en kritisk gjennomgang. Du finner datafila nederst i denne artikkelen.

Tidligere har jeg kjørt et veldig tradisjonelt opplegg for vurdering, med jevnlige “kapittelprøver” (med karakter) gjennom hele året. I år ser opplegget slik ut:

• En minitest hver eneste uke, hvor elevene ikke får karakter. Resultatet fra testen vil normalt ikke brukes som grunnlag for karakter i faget (unntak dersom jeg ellers har et tynt grunnlag for karaktervurdering i faget).
• Minitestene gjennomføres elektronisk (i Fronter) som flervalgsprøver med automatisk retting og umiddelbar tilbakemelding. Eleven får da se de rette svara sammen med sine egne svar. Jeg tror at den umiddelbare tilbakemeldinga er avgjørende for suksessen i opplegget mitt.
• Minitestene tar normalt 10 minutter, og gjennomføres på slutten av den siste undervisningstimen hver uke. Temaet i minitestene har direkte sammenheng med innholdet i undervisninga den samme uka.
• Flervalgsoppgavene i minitestene er forsøkt utforma slik at de tester forståelse i faget. Ikke enkelt å lage sånne oppgaver, men jeg føler at jeg av og til får det til…
• Elevene kan bare gjennomføre minitestene én gang, men kan se sine egne svar og “fasitsvar” når som helst i elevmappa de har i Fronter. Dette kan de bruke som forberedelse til den summative vurderinga.
• Ca. 4 ganger i løpet av skoleåret vil det bli gjennomført en summativ vurdering med karakter, og resultatet fra disse prøvene vil bli brukt som grunnlag for karakter i faget. Til nå har jeg gjennomført én slik prøve.
• På den summative vurderinga får de nøyaktig de samme spørsmåla som de har hatt på minitestene tidligere. De er dermed veldig godt kjent med hva de vil bli testet på. Siden den summative vurderinga består av alle oppgavene fra minitestene, er denne prøva forholdsvis omfangsrik.
• I tillegg til flervalgsoppgavene som er henta fra minitestene, får elevene også noen få ekstra oppgaver hvor de må skrive et svar. Disse ekstraoppgavene er svært åpne, og jeg bruker disse for å identifisere de elevene som skal få de beste karakterene (4–6).
• Elevene vil få tilbud om å ta den summative vurderinga om igjen senere, dersom de ønsker det. Et lite antall elever følte at de ikke fikk vist sitt beste på den første prøva, og har ytret ønske om å ta den på nytt. Siden mesteparten av prøva rettes automatisk er det tidsmessig helt uproblematisk for meg.

Det var opplegget mitt, da er det over på elevenes evaluering av dette. Jeg har forsøkt å stille dem spørsmål på en sånn måte at jeg ikke styrte utfallet alt for mye, men jeg overlater altså til andre (deg!) å dømme her. Oppsummert oppfatter jeg at elevene mener dette:

• Vi vil bli vurdert ofte!
• Vi vil ha hurtige tilbakemeldinger!
• Vi vil ikke ha prøver med papir og blyant, da får vi ikke vist hva vi kan på en like god måte!
• Vi lærer bedre med dette opplegget!

Det var min vurdering, nå er det opp til deg å vurdere om jeg har stilt gode spørsmål. Og om jeg har tolket svara riktig. Her kan du laste ned hele datagrunnlaget fra elevundersøkelsen:

• undersøkelse om vurderingsopplegget.pdf

Undersøkelsen ble gjennomført anonymt. Elevene fikk også anledning til å skrive sin egen tilbakemelding om de ønsket det, og avslutningsvis har jeg lyst til å sitere hva en av elevene skrev:

Jeg syns denne måte å lære på er fenomenal, ihvertfall for meg. Jeg er litt rastløs av meg med har ikke problemer med å få en god karakter i dette faget, mye enklere å følge med, og man trenger ikke annstrenge seg så inmari mye for å kunne fulge med. Læreren får med seg elvenene i timen, og utforsker andre lærer måter som andre lærere ikke prøver. Jeg syns at denne type læring er noe som kan innføres i andre fag også. De minitestene vi har fått har vært til hjelp å huske det vi har lært, og i og med at vi hadde hatt de prøvene før så var det ikke så grusomt mye å lese gjennom. Alt i alt er dette en super måte å lære på og håper det kommer til å fortsette.

Og sånn for ordens skyld: faget det er snakk om her er kjemiprosess på vg1-nivå, men jeg tror at opplegget kan generaliseres til å gjelde svært mange ulike fag.

Lærere har enormt med krav hengende over seg, den uinnvidde kan for eksempel starte med å ta en titt på opplæringslova, forskriften til lova, den generelle delen av læreplanen og læreplanene for de ulike faga. Det er selvsagt helt umenneskelig å kreve at en lærer oppfyller alle krav og intensjoner i disse dokumentene, og spesielt vrient er det når det ikke alltid er krystallklart hva krava og intensjonene er.

En del lærere er frustrert over at de styrende dokumenta ofte er litt uklare og med rom for ulike tolkninger. Selv liker jeg å være løsningsfokusert, og ser på dette tolkningsrommet som muligheter og frihet til å velge de løsningene jeg synes er best. Og når ting blir veldig kompliserte synes jeg det er greit å ha fokus på det som er “kjernevirksomheten” til en lærer i videregående skole: å hjelpe ungdommer med faglig og personlig utvikling.

Men tilbake til dagens tema, som var vurdering. Dette er et tema som Utdanningsdirektoratet har hatt mye fokus på de siste åra, og da spesielt på vurdering for læring. Jeg synes det er både bra, viktig og riktig. Enkelte andre oppfatter det som papirmølle, byråkrati og innblanding i egen praksis. Jeg satt litt igjen med den følelsen etter å ha hørt dagens plenumsforedrag om vurdering. Når Utdanningsdirektoratet kommer med noe nytt, så er liksom målet å plage og forstyrre lærerne mest mulig.

Jeg håper at jeg misforsto innlegget, men følte at all fokus i dette foredraget var på å gjøre de grepa som er nødvendig for å holde ryggen fri, samtidig som en fortsetter å gjøre slik en “alltid har gjort”. Det oppfatter jeg som utrolig passivt og reaksjonært, og det er slett ikke noe jeg ønsker å være med på. Når jeg deltar på et kurs i vurdering ønsker jeg å se framover, ikke bakover.

Utdanningsdirektoratet sin fokus på vurdering for læring har gitt meg en fin anledning til å revurdere min egen praksis, og i år har jeg satt i gang et helt nytt opplegg for underveis– og sluttvurdering. Alt det gamle er kastet ut, fordi jeg tror at det nye opplegget vil gi elevene bedre mulighet til faglig utvikling. I dette ligger det også en fin mulighet for faglig utvikling for meg selv, gjennom utfordringa det er å lage et helt nytt opplegg.

• Last ned som PDF

• Lysbilder fra presentasjonen kan lastes ned her