Jeg bestemte meg tidlig for å bruke NDLA naturfag som læreverk, først og fremst på grunn av de fine eforelesningene dette læreverket inneholder.

Elevene skulle ha åtte timer undervisning i naturfag hver dag, hvorav fire med lærer (meg) og fire med assistent. En typisk skoledag så slik ut:

1. Lese blogginnlegg som elevene hadde skrevet dagen før, dette ble brukt som utgangspunkt for repetisjon av stoffet.
2. Lærer presenterte et nytt tema, for eksempel varmepumpe, og dette ble brukt som utgangspunkt for plenumsdiskusjon.
3. Elevene gjorde et forsøk, for eksempel papirfly.
4. Alle spiste en solid, varm lunch! I etterkant ga elevene tilbakemeldinger på at dette var viktig.
5. Elevene leste fagtekst fra NDLA som var relevant for dagens tema.
6. Elevene så på eforelesninger fra NDLA som var relevante for dagens tema.
7. Elevene skrev rapport fra dagens forsøk.
8. Elevene blogget om dagens tema.

Elevene møtte pliktoppfyllende med skrivesaker på den første kursdagen, og ble nok noe overrasket når jeg ba dem om å legge vekk dette. Isteden fikk de utdelt datamaskiner som de fritt kunne bruke hele skoledagen.

Jeg var spent på hvordan elevene ville takle å sitte med åpen datamaskin hele dagen, og det var veldig gledelig å se at dette gikk enda bedre enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Noen små “Facebook-glipper”  var det underveis, men for det meste brukte elevene maskinene for å gjøre notater eller for å følge presentasjonene jeg viste med projektor.

Før kurset startet hadde jeg satt opp et nettsted hvor elevene kunne gjøre notater, skrive blogginnlegg, skrive rapporter og kommunisere elektronisk med hverandre. Den opprinnelige planen var å bruke den sosiale plattformen elgg, men denne viste seg å ikke være robust nok. Jeg valgte til slutt å bruke BuddyPress, selv om jeg ikke synes at den var like god som elgg med hensyn på funksjonalitet og brukervennlighet.

Nettstedet valgte jeg å kalle Skrivestua fordi det var beskrivende for hva jeg ønsket: elevene skulle reflektere over fagstoffet ved å skrive. Mye. Som et minimum skulle de hver dag skrive minst én rapport for et forsøk, og ett blogginnlegg om faglige og sosiale tanker fra skoledagen. Skrivestua ligger åpent på nettet for dem som ønsker å ta en titt, men krever registrering for full tilgang (alle kan registrere seg).

Hver kveld brukte jeg noen minutter på å lese gjennom rapporter og blogginnlegg, og postet en kort kommentar på alle disse. Jeg registrerte også at elevene var innom nettstedet hver kveld for å sjekke om jeg hadde postet noen kommentarer, og jeg hadde inntrykk av at de satte pris på denne kjappe elektroniske tilbakemeldingen.

All teksten som elevene produserte (rapporter, blogginnlegg, bilder og notater) lå fritt tilgjengelig for alle registrerte brukere av nettstedet. Også mine tilbakemeldinger lå åpent for alle. På den måten kunne elevene la seg inspirere og lære av hverandre. Vi brukte litt tid på å diskutere plagiering den første kursdagen, og dette var aldri noe problem underveis.

Det endelige resultatet fra kurset var at alle elevene besto eksamen med karakterer som var svært gode ut ifra forutsetningene til den enkelte eleven. Dessverre var det litt for få elever til å kunne si noe sikkert om undervisningsopplegget var en medvirkende årsak til de gode resultatene, men elevenes tilbakemeldinger var i alle fall svært positive. Dette skrev for eksempel en av elevene:

Nå har jo faktisk [vi] vært prøve kaninene dine i to uker, og jeg syns dette har vært helt topp! faktisk også motviert ganske mye, dagene blir verkene lange eller kjedelig med dette opplegget, hadde nok vært mye mer lei vist jeg skulle ha sittet med penn og papir hver dag i to uker. Det også ha læreboka på nett, alt av raporter skrives på nett! Dette er en helt genial måte og jobbe på. Og jeg håper dette er noe som blir brukt vidre så fler kan ha gleden av og jobbe på denne måten.

Videoen ble laget på under en time, og jeg improviserte hele greia. Den burde sikkert vært mye bedre gjennomarbeidet, men jeg hadde lyst til å få ut noe mens nyheten fortsatt var fersk. Da ble resultatet slik:

Det er ikke lenger noen valgmulighet i læreplanen for yrkesfaga i videregående skole, alle yrkesfaga har nå den samme læreplanen. Dermed burde disse eksempeloppgavene være anvendelige uavhengig av utdanningsprogram. For en oversikt over endringer i læreplanen, se dette dokumentet.

Oppgavesetta er laget for lokalgitt praktisk-muntlig eksamen med kort forberedelsestid (30 minutter) og 30 minutter eksaminasjon.

• Oppgavesett til praktisk-muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag – NAT1001

Bakgrunnen for at jeg har valgt å teste ut Elgg til undervisningsbruk er at jeg ønsker å trekke bruk av sosiale medier inn i klasserommet. Det er spesielt to prosjekter som har inspirert meg til dette, Henning Lund sin bruk av wiki i naturfagundervisning og Liv Marie Schou sin bruk av Facebook i norskfaget.

Jeg skal undervise i et sommerkurs i naturfag, og det er her jeg planlegger å bruke sosiale medier i undervisninga for første gang. Tanken er at elevene gjennom skriving skal reflektere bedre over fagstoffet. Om jeg føler at dette blir vellykket, det vil si at det har merverdi framfor å skrive i f.eks. et tekstbehandlingsprogram, kommer jeg til å sette i gang med dette i flere fag. Merverdien vil forhåpentligvis ligge i de gruppeprosessene som muliggjøres i sosiale nettverk, og som i beste fall kan beskrives som “ikke helt tilfredsstillende” i den læringsplattformen (LMS-en) jeg kjenner best.

Hvorfor har jeg valgt å bruke Elgg framfor Facebook eller én av de mange gratis Wiki– eller blogg-løsningene som finnes på nettet? Det er to hovedårsaker til dette:

• Lav brukerterskel. Jeg vil bruke et minimum av tid på å lære elevene å bruke systemet, slik at jeg får mest mulig tid til faglig bruk. Min erfaring er at menneskene i den aktuelle elevgruppa (yrkesfag på videregående skole) har brukererfaring med Facebook. Med litt tilpasninger kan jeg få Elgg til å bli ganske lik Facebook.
• Et kontrollert og reklamefritt miljø. På Facebook vil eleven være utsatt for støy gjennom ikke-faglige oppdateringer fra venner, nyheter fra sider de følger eller fra spill. De blir også kontinuerlig utsatt for målrettet reklame, og det er jeg ikke så begeistret for. I Elgg har jeg full kontroll.

I tillegg vil det være svært enkel å logge seg på nettstedet. Jeg har erfaring med at den aktuelle elevgruppa har store problemer med å huske brukernavn og passord, og at en del undervisningstid har gått til spille på grunn av dette. Men jeg har ennå ikke opplevd at en elev har glemt brukernavn og passord på Facebook! Derfor har jeg integrert Elgg-installasjonen med Facebook slik at man med ett klikk logger seg på med brukernavn og passord fra Facebook. Ingen registrering på fagnettstedet er nødvendig, alt skjer automatisk via en Facebook-applikasjon som jeg har opprettet.

Jeg har mye å lære før jeg kan si at jeg behersker bruk av sosiale medier i læring, for eksempel hvordan jeg skal balansere tilbakemeldinger til elever i et miljø som er forholdsvis åpent for omverdenen. Selv om tilgang til fagnettstedet vil kreve pålogging, vil jeg i første omgang la det være svært enkelt for hvem som helst å logge seg på. Kan hende at “utenforstående” har interesse av å følge med på det som skjer på fagnettstedet, og kanskje de til og med kan bidra faglig? Det er i alle fall ingen grunn til å utelukke det på forhånd, før jeg får erfaring med bruk av slike plattformer i undervisning.

Jeg har som sagt oversatt det meste av brukergrensesnittet, og utformet et tema som i alle fall til en viss grad minner om Facebook. Jeg inviterer herved alle til å bidra i oversettingsarbeidet, og til å teste ut nettstedet. Eventuelle tilbakemeldinger kan postes på test-nettstedet. Når jeg føler at oversetting og tema er sånn noenlunde ferdig, vil jeg poste det til Elgg plugin community sånn at andre kan dra nytte av det.

• Oversett Elgg
• Besøk testinstallasjon (oppdatering 2010-07-09: testperioden er ferdig, lenken er fjernet)

Jeg vet ikke så mye ennå om hva jobben vil innebære, men i stillingsannonsen ble dette antydet som mulige oppgaver:

• Holde seg oppdatert om nye programvareløsninger for alle programområder og være med på å velge løsninger
• Delta på kurs og konferanser både som deltaker og som kursholder
• Legge til rette for kompetanseheving av IKT-pilotene
• Ha oversikt over og bidra til å utnytte de muligheter som finnes innenfor dette feltet
• Samordne arbeidet for IKT-pilotene
• Ta initiativ til å vitalisere Fronter som en plattform for deling av pedagogiske opplegg og gode ideer

Å gjennomgå hele læreplanen i naturfag for yrkesfag på bare to uker er en utfordring, men jeg tror det er fullt mulig å gjøre et på en pedagogisk forsvarlig måte. Elevene skal ha åtte timer undervisning hver dag, fire av dem med lærer og fire med en assistent.

Tida blir en viktig faktor når faget skal gjennomføres på så kort tid, så jeg må allerede nå ha veldig klart for meg hva som skal skje når. Naturfag skal være et praktisk fag, og det legger jeg stor vekt på når jeg planlegger opplegget. Jeg har tenkt å gjennomføre minst én øving hver dag, og gjennomgå læreplanmålene ved å ha diskusjoner rundt øvingene vi gjør.

Jeg kommer antakelig til å velge NDLA Naturfag som læreverk i undervisningsopplegget. Den viktigste grunnen til dette er de såkalte eforelesningene som dette læreverket inneholder. Jeg har testet ut disse på elever tidligere, og fått veldig gode tilbakemeldinger.

For å forsøke å få elevene til å reflektere over stoffet de har arbeidet med, planlegger jeg å la dem blogge om det på slutten av hver skoledag. Så ønsker jeg at de skal lese (og kommentere) de andre elevene sine blogginnlegg, og jeg planlegger å starte hver dag med å diskutere ett eller to av dem i plenum (som repetisjon av det vi jobbet med dagen før). I grove trekk kommer antakelig skoledagene til å se slik ut:

• Gjennomgang av et blogginnlegg, repetisjon av gårsdagen
• Praktisk øving
• Faglige diskusjoner relatert til øvinga
• Skrive rapport for øvinga
• Jobbe med relevant fagstoff på egen hånd, se eforelesninger
• Blogge om dagens arbeid

Her er min foreløpige plan, jeg tar gjerne imot tips og innspill fra andre.

• Arbeidsplan på Google Docs (endres kontinuerlig gjennom hele sommeren 2010)

Jeg stiller nok noen ledende spørsmål, men synes allikevel det kommer frem en del interessante ting fra ungdommene i denne videoen. Det er nok best at jeg overlater jeg til dere seere å fortolke det som blir sagt og gjort. Og så beklager jeg den lave lyden i starten av filmen. Skru opp lyden på datamaskinen din, det tror jeg er den enkleste løsningen (for meg).

PS! Noen som oppdager noe galt med datamaskinene i starten av filmen?

Skjermbilde fra Universell matematikk, gjengitt med tillatelse fra CyberBook

La oss starte med matematikken. Mens NDLA tilbyr det som i grove trekk er den tradisjonelle læreboka i et nytt distribusjonsmedium, er Universell matematikk er et digitalt læremiddel som på alle måter er interaktivt. Det er veldig lite tekst, fagstoffet blir i stor grad presentert gjennom animasjoner og interaktive verktøy. Eleven blir nærmest tvunget til å være aktiv, isteden for å være en passiv leser av fagteksten. Der hvor NDLA bruker animasjoner for å understøtte teksten, er det animasjonene og de interaktive verktøyene som leverer faginnholdet til eleven i Universell matematikk.

Skjermbilde fra NDLA matematikk Vg1P

Hva er best, NDLA sin fagtekst på web eller CyberBook med sine interaktive presentasjoner? Personlig er jeg veldig svak for CyberBook sin måte å gjøre det på, men jeg er ikke elev… Om jeg skal velge for mine elever, vil jeg si “ja takk, begge deler”. De to læreverkene er såpass forskjellige i sin måte å presentere fagstoffet på at jeg vil si de utfyller hverandre. Og det er jo en idealsituasjon, for da blir det enklere for læreren å tilby et tilpasset opplegg for hver enkelt elev.

Når det kommer til oppgaveløsning og samspill mellom elev/maskin og elev/lærer er det ingen tvil, Universell matematikk vinner med god margin. Det er massevis av oppgaver med varierende vanskelighetsgrad, umiddelbar respons på elevens svar og “intelligent” hjelp og støtte dersom eleven ikke får til oppgavene. Det gir veldig gode muligheter for eleven til å jobbe selvstendig. Systemet gir også god oversikt over hvilke temaer og oppgaver som er jobbet med. I tillegg er det lagt inn små belønninger underveis, i form av morsomme animasjoner og spill.

Samtidig har Universell matematikk nærmest “Big Brother”-muligheter for læreren. Han eller hun kan se hvilke oppgaver eleven har jobbet med, hvor lenge eleven har jobbet, hvor mange ganger eleven har gjort feil, om eleven har sett i fasiten og så videre. Dette gir en veldig god mulighet for læreren til å målrette hjelp og støtte til eleven.

Universell matematikk har også veldig fine muligheter for å tilpasse lærematerialet til den enkelte elev eller til grupper av elever. Man kan sette sammen oppgaver til elevene (med tidsfrister), eller man kan sette sammen komplette læreverk (plukker fra sider i de læreverkene man har tilgang til i systemet). Dette siste likner ikke så rent lite på hva jeg foreslo i denne bloggposten.

Universell kjemi har jeg ikke testet så mye selv, men demonstrasjonen jeg fikk var veldig overbevisende. Dette læreværket er bygget over samme lest som Universell matematikk, og man har akkurat de samme mulighetene til tilpassing av lærestoffet og oppfølging av elever. I tillegg til fine interaktive animasjoner (som det er mange av), inneholder Universell kjemi også massevis av filmklipp.

Det ble veldig mye rosende omtale av Universell matematikk i denne artikkelen, og jeg må nok innrømme at jeg er svak for denne typen læremidler. Skal jeg trekke fram en svakhet, er jeg ikke helt fornøyd med Flash-implementeringa CyberBook har valgt. Skjermbildet er hardkodet til en oppløsning på 800x600 piksler, noe som betyr at jeg kaster bort mye verdifull plass på den interaktive tavla mi. På skjermer med høy oppløsning går det også mye plass til spille, og det er ikke mulig å kjøre programmet i fullskjerm. Dessuten gjør Flash-løsninga det umulig for meg å jobbe med læremidlet på en iPad…

Bakgrunn

Jeg har et undervisningsopplegg i programfag på Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) hvor jeg gjør svært mye bruk av digitale læremidler, blant annet gjennom bok på nett, interaktiv tavle og mye bruk av simulatorer. Dette opplegget er nok noe utradisjonelt i forhold til programfag på TIP, og jeg var derfor spent på hvordan elevene ville vurdere det.

Elevenes vurdering samlet jeg inn gjennom en spørreundersøkelse laget med Google Docs. Undersøkelsen kan på ingen måte betraktes som noe grundig vitenskapelig arbeid. Jeg har selv laget spørsmålene, og kan sikkert ha kommet til skade for å stille spørsmålene på en sånn måte at jeg har fått de svarene jeg ønsket. Dog må det tilføyes at dette i så fall ikke er bevisst fra min side, men jeg erkjenner at faren er der. Jeg har heller ikke noe sammenlikningsgrunnlag for datasettet, og kan ikke si noe om signifikansen. Du er herved advart!

Undersøkelsen ble besvart anonymt. Jeg tror at elevene har gitt meg ærlige svar, jeg har i alle fall ikke noen grunn til å tro noe annet. Det var 72 % av Vg1 TIP-elevene ved Hjalmar Johansen vgs som svarte, og jeg har ikke gjort noen form for bearbeiding av datasettet.

Hvordan opplever elevene faget?

I spørreskjemaet startet jeg med å be elevene om å krysse av for ord de synes passet i forhold til sine tanker om faget i starten og i slutten av skoleåret. Her ble ordet “morsomt” mye brukt av elevene om faget i slutten av skoleåret, mens ord som “uinteressant”, “vanskelig” og “vet ikke” ble brukt i starten. Dette er jeg svært fornøyd med, for jeg tror at om elevene opplever et fag som “morsomt” så øker det sannsynligheten for at de lærer noe.

Denne delen av undersøkelsen ble avsluttet med et kontrollspørsmål. Om elevene virkelig synes at faget er morsomt og spennende, bør det også vises i søkertallet til Vg2 kjemiprosess eller laboratoriefag. At så mange som 32 % hadde dette som førstevalg var overraskende. Vg2-tilbudet til TIP-elever er veldig stort. Når så mange som hver tredje elev ønsker seg videre på kjemiprosess eller laboratoriefag, er dette en solid bekreftelse på at faget fenger.

Om interaktiv tavle

Dette skoleåret tok jeg i bruk en interaktiv tavle for første gang, og personlig er jeg veldig begeistret for dette verktøyet. Men hva synes elevene? Jeg la frem en rekke påstander, og elevene skulle gradere hvor enige eller uenige de var på en skala fra 1 til 5. Skal vi tro elevene så blir de både mer motivert og lærer bedre når det brukes en interaktiv tavle i undervisninga.

Siden jeg selv er så begeistret for den interaktive tavla, er jeg oppmerksom på at jeg kan risikere å bruke den for mye. Ut fra elevenes svar kan det se ut til at de ikke synes jeg bruker tavla for mye, men at jeg allikevel kanskje kunne sluppet dem mer til.

Å bruke datamaskiner i undervisninga

Elevene bruker mye datamaskin i undervisninga, både til å lese i læreboka, kjøre simulatorer og gjøre andre elevarbeider (loggbøker m.m.). Én av årsakene til at datamaskiner brukes så mye, er at jeg rett og slett ikke har tilgang til noe fysisk utstyr. Jeg ville derfor gjerne vite litt om hvordan elevene opplevde den utstrakte datamaskinbruken, og det ser ut til at de synes dette er positivt. Men det er en del elever som kunne ønske seg noe tilgang til fysisk utstyr, og det er jeg enig med dem i.

Jeg spurte også elevene om hvilken programvare de følte at de hadde lært mest av. Ingen av programmene jeg har benyttet kom dårlig ut av undersøkelsen, men ett program pekte seg ut i positiv retning: den enkle fabrikksimulatoren “mursteinsfabrikken”.

Elevene har brukt en rekke nettjenester i undervisningsopplegget, og jeg spurte om hvilken av disse elevene følte at de hadde lært mest av. Det var veldig hyggelig å se at hele 92 % satt pris på læreboka på nett. Det hadde vært veldig interessant å se om resultatet hadde vært det samme om boka bare forelå i papirform.

Det er også interessant å se at så mange som 66 % likte Glogster, denne vil jeg definitivt bruke mer til neste skoleår (oppgradere til “Edu Premium” om jeg får penger til det).

Mange elever framhevet også Facebook som en nettjeneste hvor de hadde lært mye, uten at jeg helt forstår hvorfor. Jeg har snakket litt med elevene om å bruke Facebook og vi har diskutert og testet noen enkle ting, men jeg har ikke brukt Facebook systematisk i undervisninga. Hvorfor opplever elevene allikevel Facebook som verdifullt? Jeg aner ikke, her trenger jeg hjelp til fortolking.

Elevenes innsats

Jeg spurte også om hvordan elevene vurderte sin egen innsats, både i timene og mellom timene. Svarene her var omtrent hva jeg hadde forventet: fra nøytralt til positivt om arbeidet i timene og fra nøytralt til negativt om arbeidet mellom timene.

Elevene og meg

Til slutt i undersøkelsen spurte jeg noen spørsmål som gikk på hvordan elevene synes jeg fungerte som lærer. Resultatene her er nok mest interessante for meg, og bare i mindre grad for tredjeparter. Allikevel tar jeg det med, da det muligens kan være interessant for andre lærere å se hvordan jeg stilte spørsmålene. Alle andre kan slutte å lese her…

Jeg jobber mye med å lage gode og interessante presentasjoner, blant annet gjennom bruk av interaktiv tavle. Det var derfor veldig tilfredsstillende å se at elevene likte presentasjonene mine.

En viktig del av undervisningsopplegget mitt er at jeg skal være lydhør ovenfor faglige tilbakemeldinger fra elevene, for eksempel gjennom å omformulere avsnitt i boka som elevene oppfatter som vanskelig. Dette er en av de store styrkene til nettbaserte bøker, endringer er umiddelbart synlige for alle lesere. Dermed får elevene lynrask respons på at jeg faktisk gjør noe med tilbakemeldingene deres. Resultatet fra spørreundersøkelsen levner liten tvil om at dette fungerer.

Jeg lurte også på om elevene oppfattet meg som rettferdig med hensyn på karakterer, fraværsføring og anmerkninger. Jeg oppfatter meg selv som litt streng og firkantet (men selvsagt rettferdig), det er mulig at resultatet nedenfor er hva man kan forvente da.

Til slutt fikk elevene anledning til å skrive tilbakemeldinger til meg. Jeg lar disse forbli mellom meg og elevene, men de var veldig positive og gjenspeilet i stor grad svarene fra resten av undersøkelsen.