bitjungle » bitjungle

Tipsserie om digitale tester — en oversikt

bitjungle — Wed, 16 Nov 2011 08:45:16 +0000

Svend Andreas Horgen har laget en fantastisk fin tipsserie om digitale tester, men det har manglet en god indeks over artiklene. Derfor har jeg tatt på meg jobben å lage en oversikt.

#	Tittel	Ingress
1	Digitale tester og LMS	Det er mange måter å bruke digitale tester på pedagogisk. I dag starter jeg opp en serie av pedagogiske tips knyttet til digitale tester.
2	Distraktørtipset	Det er vanskelig å lage spørsmål av høy nok kvalitet, særlig i forbindelse med summativ bruk. Et veldig nyttig tips som er fullt mulig å gjennomføre i praksis i for eksempel it´s learning, Moodle eller Fronter, er det såkalte “distraktørtipset”. Det gjennomgås og eksemplifiseres her.
3	Bruk av stimuli	Digitale testverktøy åpner for ulike spørsmålstyper, men det er fortsatt opp til deg som lærer å stille spørsmålene slik at de blir gode. En teknikk for å stille vanskelige spørsmål som tester utover pugg/faktakunnskap, baserer seg på bruk av eksterne stimuli. Stimuli kan være tekst, et bilde, en lydsnutt, en videosnutt eller kanskje en webside.
4	Pre-test	En pre-test er en test som skjer i forkant av en læringsøkt. Spørsmålene kan oppsummere noe fra forrige gang eller være vanskelige slik at elevene/studentene sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål før en læringsøkt. Slik kan en pre-test brukes for å skape læringsmodus og forsterke læringen under hovedaktiviteten.
5	Post-test	Det er en velkjent teknikk fra mange lærebøker å ha kontrollspørsmål etter hvert kapittel. Hvorfor det? Først og fremst fordi oppsummerende spørsmål er med på å sette fokus på hva som er viktig i stoffet, og samtidig stimulere til aktiv lesing. I tillegg må en kanskje slå opp bakover i stoffet, og en ser da nye sammenhenger og får delvis repetert stoffet i søken etter svar.
6.1	Fordeler (ved formativt bruk)	Det at et testverktøy er digitalt og webbasert av natur, innebærer en rekke muligheter for å støtte opp under læringsprosessen. Her er noen fordeler med formativt bruk av digitale tester:
6.2	Fordeler (ved summativt bruk)	Summativ vurdering er vurdering av læring. Summativ bruk av digitale tester innebærer å vurdere kunnskap på et visst tidspunkt, og sette en karakter. En slik vurderingsform er effektiv, og kan frigjøre mer tid til for eksempel veiledning. For læreren gir summativ bruk av digitale tester flere mulige fordeler. Her listes noen opp:
7	Utfordringer	Tradisjonelt sett har flervalgstester (tester med spørsmål av type multiple choice/flervalg) blitt brukt summativt – typisk til eksamen. Ved å sammenlikne kryss fra svararkene med kryss i en fasit, vil rettingsarbeidet kunne effektiviseres noe, og vurderingen bli mer objektiv. Det fins også eksempler på systemer som kan tolke svarark optisk og slik automatisere retteprosessen.
8	Hvem lærer?	Enhver som har prøvd å lage en digital test vet at det er vanskelig. Det er krevende å lage gode spørsmål. Det fordrer en viss oversikt over fagfeltet, og en må vri hjernen litt for å klare å formulere gode spørsmål og ikke minst klare å lage gode distraktører (gale alternativer).
9	Spørsmålstyper del 1	Med spørsmålstypene i digitale testverktøy har en som lærer litt større rom for å lage varierte tester. Det er spennende og engasjerende å prøve ut nye spørsmålstyper, og det vil skape nye spørsmålsformuleringer og kanskje nye måter å vri lærestoffet på. Dette er nr 1 av 3 deler om spørsmålstyper.
10	Spørsmålstyper del 2	Det er på tide å se på mer avanserte spørsmålstyper og hvordan disse gir grunnlag for bedre og mer varierte tester. Vi starter med å se på to former for åpne spørsmål.
11	Spørsmålstyper del 3	Alle testverktøy har ulike spørsmålstyper. Det er totalt 10 spørsmålstyper i it´s learning (som tilfeldigvis brukes som eksempel i denne tipsserien) men andre testverktøy har også ulike spørsmålstyper som er mer eller mindre like.
12	Lærestoff som test	Denne gangen er det klart for et pedagogisk tips som går ut på hvordan en kan presentere lærestoff i form av en test. Utgangspunktet for de følgende eksemplene er en mengde tekst, for eksempel en halv A4-side med faktaopplysninger om temaet ”norske konger” (temaet kunne vært hva som helst). La oss anta at mange vil synes dette er et kjedelig tema. Er det mulig å tenke anderledes, og presentere deler av lærestoffet i form av en test? Kan lærestoffet bli morsommere, og kan det skape variasjon og engasjement?
13	Skreddersøm, kompetansekartlegging og differensiering	Tester kan brukes formativt for å støtte opp under læring. De kan også brukes summativt for å bekrefte et nivå. Når et visst antall elever/studenter har tatt en test, så kan det være verdifullt å analysere resultatene for å se etter trender. Er det noen spørsmål som ingen fikk til? Er det noen tema som synes å være vanskelige? I bunn og grunn vil resultatet si noe om sterke og svake faglige sider. En analyse av resultater åpner for en del spennende muligheter av diagnostisk art.
14	Test før og etter	Denne gangen kommer et veldig håndfast tips som du garantert kan prøve ut i egen undervisning, og det er ikke tidkrevende å lage. Eksempelet stammer fra programmeringsfaget ”Webprogrammering i PHP” for fjernstudenter ved HiST, men kan også brukes i klasserom (noe som forklares i siste avsnitt).
15	Viktig testoppsett	Dette innlegget tar opp noe særdeles viktig som ofte gis for liten omtanke: Testoppsettet i testverktøyet. Det er en direkte sammenheng mellom opplevd kvalitet og testens egenskaper, så det er veldig viktig å ta stilling til avanserte innstillinger.
16	Ressurs: Mange spørsmål	Dette innlegget handler om hvordan du kan lage mer varierte tester, forvalte mange spørsmål innenfor en test og på tvers av mange tester, og gjenbruke på avanserte måter. Etter å ha lest innlegget vil du trolig være enig i at det å legge flid i å lage gode spørsmål og jobbe strukturert, kan være en god og langsiktig investering.
17	it´s a test	Denne gang må du i kreativmodus og gjerne bidra til å tenke høyt :-)
18	Metatester	En metatest er vel strengt tatt en test om en test, men hvis vi trekker begrepet litt videre, kan vi si at en metatest er en test om noe som i utgangspunktet ikke er assosiert med læring/utdanning.
19	Grupper…	Samarbeid er bra. Går det an å tenke samarbeid i forbindelse med digitale tester? Tenk over det. Her er noen idéer:
20	Kreative varianter	I dette siste innlegget skal vi tenke ut noen kreative varianter. Disse har kommet som ideer gjennom samtaler med folk opp gjennom årene og egne tanker.

Oversikten ble første gang publisert den 21. oktober 2010.

Introduksjon til Avogadro

bitjungle — Mon, 07 Nov 2011 20:15:33 +0000

I kjemiundervisninga er det veldig nyttig å bruke kule-pinnemodeller for å illustrere konseptet “molekyl”. Ofte brukes fysiske kule-pinnemodeller, gjerne laget i plast, men jeg synes de er litt begrensende. De er veldig rigide i utforminga, sånn at det for eksempel er lite rom for refleksjon rundt molekylgeometri. Dessuten er det veldig begrenset hva man kan bygge av molekyler med de byggesettene som er tilgjengelig. Derfor liker jeg heller å bruke datamaskiner og et molekyltegneprogram i undervisninga.

Jeg har laget to veldig korte “komme i gang”-introduksjon til 3D-molekyltegneprogrammet Avogadro, et åpent kildekode-program som er tilgjengelig for både Windows, OSX og Linux. Den første videoen er ment for lærere, den andre er for elever.

Disse videoene ble først publisert på Google+:
https://plus.google.com/u/0/106541100768430625769/posts/325nWScrcBX
https://plus.google.com/u/0/106541100768430625769/posts/hEzJeEiaNKx

Bruk av maler i Evernote for Mac

bitjungle — Sat, 05 Nov 2011 14:29:36 +0000

En ting jeg har savna i Evernote er en mulighet for å bruke maler. Men det er så klart noen flinke folk på nettet som har løst dette. Jeg har laget en videoguide til hvordan man får maler i Evernote for Mac, og har et praktisk eksempel på bruk.

Løsninga bruker Automator, skriptet kan lastes ned her: http://goo.gl/TV7YX. Hvordan du kommer i gang, vises i videoen nedenfor.

Jeg bruker Evernote til mange ting, blant annet til undervisningsplanlegging. Jeg har en plan for hver uke gjennom hele skoleåret. Ett av faga jeg underviser i, er kjemiprosessfag på Vg1 TIP. Her underviser jeg fire klasser, og kjører to og to parallelt. Slik ser malen min for undervisningsplanlegginga i dette faget ut: Undervisningsplan og logg — Uke ##

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i to innlegg på Google+:

Google+

bitjungle — Wed, 06 Jul 2011 12:12:06 +0000

Jeg har fått tidlig tilgang til Google+, og slik det ser ut nå er dette en plattform jeg kommer til å bruke en del. En spennende tjeneste som antakelig kan erstatte både Facebook og Twitter for min del. Kan hende den erstatter denne bloggen også… Jeg poster det meste offentlig, så du kan følge meg her (http://gplus.to/bitjungle) selv om du ennå ikke har din egen Google+-konto.

Kom i gang med HTML5

bitjungle — Mon, 13 Dec 2010 11:00:54 +0000

Jeg har begynt å pusle litt med utvikling av webapps i HTML5, og har laget meg et enkelt rammeverk. Her kan du teste og laste ned.

Om alt går som planlagt kommer jeg til å oppdatere denne malen etter hvert som jeg lærer meg mer HTML5.

Test min HTML5-mal
Last ned min HTML5-mal (oppdatert 2010-12-13)

Gode flervalgsoppgaver — et eksempel

bitjungle — Fri, 03 Dec 2010 10:55:24 +0000

Jeg gjør mye bruk av digitale tester i undervisninga mi, men å lage gode flervalgsoppgaver som tester forståelse er ikke enkelt. Det er også ganske tidkrevende å lage gode flervalgsoppgaver, men til gjengjeld er det ikke noe rettearbeid i ettertid. Jeg har altså flytta arbeidsinnsatsen min fra rettearbeidet til å designe bedre oppgaver. Her er et eksempel på en oppgave hvor jeg føler at jeg har fått det til.

Eksemplet er hentet fra kjemiprosessfaget på vg1-nivå, og temaet for oppgava er en del sentrale begreper fra reguleringsteknikken (skal-verdi, er-verdi, avvik og dødtid). Oppgava tester om elevene har forstått disse begrepene ved å bruke en praktisk og hverdagslig hendelse (moped og elg). Vanligvis brukes disse fagbegrepene kun i prosessindustrien, men det er en verden elevene kjenner lite til. For å teste forståelsen av begrepene bruker jeg derfor heller en ramme som er kjent.

Jeg forsøker alltid å bruke bilder i oppgavene, det hjelper elevene i å forstå teksten. I dette tilfellet bruker jeg et bilde av en moped, sånn at eleven raskt gjenkjenner seg i rammen jeg bruker rundt oppgaven. I tillegg har jeg lagt inn en fullt fungerende kalkulator (laget i Flash). Her kan elevene gjøre eventuelle beregninger, men i denne oppgava er kalkulatoren en ren distraktor. Det er ikke nødvendig å regne seg fram til et svar, de som prøver seg på det har ikke forstått begrepene.

Som en bonus tester jeg også at elevene forstår ulike enheter i denne oppgaven, om de mikser sammen sekunder og kilometer i timen har de definitivt ikke forstått de ulike begrepene.

Klikk på bildet nedenfor for å se oppgava i full størrelse. Dessverre kan jeg ikke dele oppgavedatabasen min på en enkel måte, fordi prøveverktøyet i Fronter ikke støtter eksport av bilder og andre elementer som er lagt inn i oppgava. Og med bare tekst er ikke oppgavene fullverdige!

Elevene har talt: underveisvurdering virker

bitjungle — Thu, 02 Dec 2010 11:03:59 +0000

Dette skoleåret har jeg lagt opp til et helt annerledes opplegg for underveis– og sluttvurdering (formativ og summativ vurdering) enn hva jeg har gjort tidligere. Målsetninga har vært å bruke vurderinga for å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Nå har jeg nettopp avsluttet en evaluering hvor elevene fikk si sin mening om opplegget. Resultatet av denne evalueringa ble så i favør av det nye opplegget mitt at jeg knapt kunne fått det bedre om jeg hadde bestilt det selv.

Og nettopp dette siste, at jeg har fått de svara jeg innerst inne ønsker, er jo helt klart en problemstilling når jeg har utforma spørsmåla, gjennomført undersøkelsen og analysert resultatene selv. Derfor publiserer jeg hele datagrunnlaget her, sånn at andre kan gjøre en kritisk gjennomgang. Du finner datafila nederst i denne artikkelen.

Tidligere har jeg kjørt et veldig tradisjonelt opplegg for vurdering, med jevnlige “kapittelprøver” (med karakter) gjennom hele året. I år ser opplegget slik ut:

En minitest hver eneste uke, hvor elevene ikke får karakter. Resultatet fra testen vil normalt ikke brukes som grunnlag for karakter i faget (unntak dersom jeg ellers har et tynt grunnlag for karaktervurdering i faget).
Minitestene gjennomføres elektronisk (i Fronter) som flervalgsprøver med automatisk retting og umiddelbar tilbakemelding. Eleven får da se de rette svara sammen med sine egne svar. Jeg tror at den umiddelbare tilbakemeldinga er avgjørende for suksessen i opplegget mitt.
Minitestene tar normalt 10 minutter, og gjennomføres på slutten av den siste undervisningstimen hver uke. Temaet i minitestene har direkte sammenheng med innholdet i undervisninga den samme uka.
Flervalgsoppgavene i minitestene er forsøkt utforma slik at de tester forståelse i faget. Ikke enkelt å lage sånne oppgaver, men jeg føler at jeg av og til får det til…
Elevene kan bare gjennomføre minitestene én gang, men kan se sine egne svar og “fasitsvar” når som helst i elevmappa de har i Fronter. Dette kan de bruke som forberedelse til den summative vurderinga.
Ca. 4 ganger i løpet av skoleåret vil det bli gjennomført en summativ vurdering med karakter, og resultatet fra disse prøvene vil bli brukt som grunnlag for karakter i faget. Til nå har jeg gjennomført én slik prøve.
På den summative vurderinga får de nøyaktig de samme spørsmåla som de har hatt på minitestene tidligere. De er dermed veldig godt kjent med hva de vil bli testet på. Siden den summative vurderinga består av alle oppgavene fra minitestene, er denne prøva forholdsvis omfangsrik.
I tillegg til flervalgsoppgavene som er henta fra minitestene, får elevene også noen få ekstra oppgaver hvor de må skrive et svar. Disse ekstraoppgavene er svært åpne, og jeg bruker disse for å identifisere de elevene som skal få de beste karakterene (4–6).
Elevene vil få tilbud om å ta den summative vurderinga om igjen senere, dersom de ønsker det. Et lite antall elever følte at de ikke fikk vist sitt beste på den første prøva, og har ytret ønske om å ta den på nytt. Siden mesteparten av prøva rettes automatisk er det tidsmessig helt uproblematisk for meg.

Det var opplegget mitt, da er det over på elevenes evaluering av dette. Jeg har forsøkt å stille dem spørsmål på en sånn måte at jeg ikke styrte utfallet alt for mye, men jeg overlater altså til andre (deg!) å dømme her. Oppsummert oppfatter jeg at elevene mener dette:

Vi vil bli vurdert ofte!
Vi vil ha hurtige tilbakemeldinger!
Vi vil ikke ha prøver med papir og blyant, da får vi ikke vist hva vi kan på en like god måte!
Vi lærer bedre med dette opplegget!

Det var min vurdering, nå er det opp til deg å vurdere om jeg har stilt gode spørsmål. Og om jeg har tolket svara riktig. Her kan du laste ned hele datagrunnlaget fra elevundersøkelsen:

undersøkelse om vurderingsopplegget.pdf

Undersøkelsen ble gjennomført anonymt. Elevene fikk også anledning til å skrive sin egen tilbakemelding om de ønsket det, og avslutningsvis har jeg lyst til å sitere hva en av elevene skrev:

Jeg syns denne måte å lære på er fenomenal, ihvertfall for meg. Jeg er litt rastløs av meg med har ikke problemer med å få en god karakter i dette faget, mye enklere å følge med, og man trenger ikke annstrenge seg så inmari mye for å kunne fulge med. Læreren får med seg elvenene i timen, og utforsker andre lærer måter som andre lærere ikke prøver. Jeg syns at denne type læring er noe som kan innføres i andre fag også. De minitestene vi har fått har vært til hjelp å huske det vi har lært, og i og med at vi hadde hatt de prøvene før så var det ikke så grusomt mye å lese gjennom. Alt i alt er dette en super måte å lære på og håper det kommer til å fortsette.

Og sånn for ordens skyld: faget det er snakk om her er kjemiprosess på vg1-nivå, men jeg tror at opplegget kan generaliseres til å gjelde svært mange ulike fag.

Impulskonferanse 2010

bitjungle — Fri, 01 Oct 2010 08:26:14 +0000

Sogn og Fjordane fylkeskommune arrangerte en impulskonferanse på Nordfjordeid i september 2010, og temaet for konferansen var bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Jeg deltok både som foredragsholder og tilhører, og her er noen inntrykk fra konferansen.

Jeg vil starte med å gi litt skryt til arrangøren: både i innhold og gjennomføring var dette en veldig bra konferanse som med fordel kunne åpnet opp for deltakere fra andre fylker enn Sogn og Fjordane. I tillegg er Sandane en veldig morsom flyplass å lande på for oss som er glade i å fly!

Arne Krokan og Rune Krumsvik holdt hvert sitt foredrag i plenum, og jeg setter veldig stor pris på arbeidet de gjør. Det er kjekt å få et akademisk og vitenskaplig overblikk over det jeg jobber med, og min oppgave er å forsøke å omsette noen av deres innspill i praksis.

Ann Michaelsen og Geir Dalhberg hadde også presentasjoner i plenum, begge to om digital utvikling i egen skole. Jeg er imponert over arbeidet som er gjort ved Sandvika vgs og Hønefoss vgs, og tror nok at mange har mye å lære her.

Blant parallellsesjonene var det spesielt en presentasjon som jeg likte veldig godt: Ståle Walsvik sitt arbeid med Internett som lærebok. Dette var en PPU-oppgave som han hadde jobbet med, og jeg gjettet (helt riktig, viste det seg) at denne oppgava hadde fått en svært god karakter. Dessverre finner jeg ikke noe om dette arbeidet på nettet.

I tillegg deltok jeg på et møte med “e-pedagogene” i Sogn og Fjordane, og det var veldig nyttig for meg å få et innblikk i hvordan de jobbet der. Mye bra å ta med seg hjem til Telemark.

OBS! Presentasjonene nedenfor har andre lisenser enn tekst og bilde på denne siden!

Å dele eller ikke dele…

bitjungle — Thu, 30 Sep 2010 08:07:23 +0000

Jeg har vært fascinert av delingskulturen i åpen kildekode-miljøet siden midten av 1990-tallet, og har kommet med noen spede bidrag selv. Dessverre var mine muligheter for deling i mange år begrensa av jobb i industrien, men med jobb i offentlig skole har jeg fått betydelig mer frihet. Her er lysbilder fra en presentasjon jeg har laga om deling og delingskultur.

I presentasjonen tar jeg utgangspunkt i egne erfaringer med deling, først og fremst fra bokprosjektet mitt.

Skolen er i ferd med å gjennomgå de største endringene noensinne, og som lærer er det langt fra nok å bare ha solide fagkunnskaper. Skal vi komme gjennom omstillinga raskest mulig og med best mulig resultat, er det avgjørende at vi som lærere deler kunnskaper, erfaringer og ressurser med hverandre. Internett, og spesielt framveksten av Web 2.0, er verktøyet som trengs for å få til denne kunnskapsdelinga.

Jeg holdt denne presentasjonen første gang på impulskonferansen i Sogn og Fjordane i september 2010.

Mitt digitale klasserom

bitjungle — Thu, 30 Sep 2010 07:27:38 +0000

I forrige uke holdt jeg en presentasjon på NDLA sin landssamling i Bergen, i en plenumssesjon med framtidas klasserom som tema. I praksis ble vel denne sesjonen et slags forsøk på en oppklaring mellom NDLA og Utdanningsforbundet, og min presentasjon hadde sikkert passet bedre i en parallellsesjon på samlinga. Men her er i alle fall lysbildene fra presentasjonen min, sammen med noen kommentarer fra meg.

Hovedbudskapet i presentasjonen min er at jeg mener at bruk av IKT kan forbedre undervisninga i alle faga jeg underviser i. Det betyr selvsagt ikke at bruk av IKT i klasserommet er et mål i seg selv, men jeg mener å ha funnet en del virkemidler som åpenbart gir merverdi. Og så tror jeg at det det er masse potensiale som jeg ikke har klart å utnytte ennå, men det tar litt tid å finne og utvikle den gode bruken.

Det er en del reaksjonære holdninger til bruk av IKT i skolen som jeg ikke er så begeistra for. Jeg tror ikke at alt var bedre før, og at skolen vil bli bedre om man bare fjerner datamaskinene fra klasseromma. Samfunnet utvikler seg, og det må skolen ta inn over seg. Gamle undervisningsmetoder og hjelpemidler er ikke nødvendigvis de beste, bare fordi de har blitt brukt lenge.

Skolen skal forberede barna og ungdommene for samfunnet og yrkeslivet. Der er ikke papir og blyant så veldig sentralt. Datamaskiner, Internett og samarbeid er langt viktigere, og skolen bør være en viktig bidragsyter til å trene opp ferdigheter og holdninger. I tillegg blir spesifikk fagkunnskap stadig mindre viktig, å “lære å lære” er viktigere.

I presentasjonen har jeg plukka en del eksempler på bruk av IKT i klasserommet som jeg er veldig fornøyd med. Dette er IKT-bruk som jeg føler at gir motivasjon, engasjement og mestringsfølelse hos ungdommene jeg jobber sammen med.