Jeg gjør mye bruk av digitale læremidler og interaktiv tavle i undervisninga mi, og får mange gode tilbakemeldinger fra elevene på dette. Her er et praktisk eksempel på hvordan en undervisningsøkt kan se ut.
Jeg underviser i matematikk, naturfag og programfag på vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP), og i denne elevgruppa føler jeg at motivasjonsarbeid og varierte arbeidsmåter er spesielt viktig. Bruk av digitale læremidler og interaktiv tavle er til mye hjelp for meg når jeg gjennomfører undervisningsøktene.
I dette praktiske eksemplet beskriver jeg en undervisningsøkt i programfag på vg1 TIP, men jeg planlegger å jobbe på tilsvarende måte i naturfag og matematikk. Undervisningsopplegget er antakelig også enkel å overføre til andre fag.
I et tidligere blogginnlegg satte jeg opp et sett med regler for bruk av interaktiv tavle, og i en av tilbakemeldingene foreslo Guttorm å lage en relevant og dynamisk “startside”. Dette tok jeg tak i, og jeg har laget startsider for alle fagene jeg underviser i på netvibes. Disse bruker jeg nå som startpunkt for hver undervisningsøkt (dersom jeg har tilgang til interaktiv tavle eller projektor).
Undervisningsøktene varer fra 1 til 2 timer, og i disse øktene forsøker jeg å holde “teoriundervisninga” (nødvendig bakgrunnsinformasjon for å få mest mulig utbytte av den påfølgende øvinga) så kort som mulig. Normalt er denne delen omlag 15 minutter lang, men kan i enkelte tilfeller vare i en hel undervisningstime. “Teoriundervisninga” er i stor grad dialogbasert, med utgangspunkt i det som vises (og manipuleres med) på den interaktive tavla.
I dette eksemplet var temaet for undervisningsøkta gjennomstrømningsmåling. Jeg startet økta med å vise startsiden for faget på den interaktive tavla. Der står det noen stikkord om hva som er dagens tema, i tillegg til at det er oppdaterte nyheter fra Herøya industripark (mange av elevene kommer nok til å ha sin framtidige arbeidsplass der).
I dette tilfellet var det en interessant og relevant toppnyhet å ta tak i, et større ammoniakkutslipp fra en av fabrikkene på Herøya. Undervisningsøkta startet derfor med en diskusjon rundt denne saken. Det er flere andre elementer på startsiden som kan gi et utgangspunkt for faglige diskusjoner.
På startsiden står det også hva som er dagens tema, og det er lenke til læreboka (som ligger på nettet i sin helhet). Jeg navigerte til den relevante siden i boka, mens elevene fulgte med. Dermed fikk de informasjon om hvor de skulle slå opp når “teoriundervisninga” var ferdig, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dem dette.
På den aktuelle siden er det en figur som var fin å bruke for å forklare konseptet jeg ønsket å formidle (jeg bruker ofte filmer og animasjoner, men i dette tilfellet ble et statisk bilde brukt). Jeg åpnet bildet i full størrelse, og startet et program på datamaskinen som gjør det mulig å skrible over andre skjermelementer.
Jeg hjalp diskusjonen i gang ved å stille noen åpne spørsmål (“hva skjer hvis…”), og etter hvert kom vi i fellesskap frem til det som kalles Bernoulli-prinsippet. Innspill fra elevene (og læreren) ble skrevet og/eller illustrert i figuren som ble vist på den interaktive tavla.
På slutten av denne delen av undervisninga ba jeg også frem en elev for å tegne og forklare prinsippet (fjernet mine notater fra skjermen). I motsetning til krittavla, er det svært populært blant elevene å jobbe på den interaktive tavla. Det er enkelt å få en frivillig til å ta denne jobben.
Jeg har til en viss grad hjulpet til med å få frem denne iveren, ved at jeg har latt elevene få lov til å spille på tavla (enkle småspill med matematikk, logikk eller fysikk som tema). Gjennom disse spillene har elevene også fått litt grunnleggende trening i bruk av tavla (det er en gammel tavle som krever en nennsom hånd…).
Undervisningsøkta ble avsluttet med en praktisk øving. Før de startet på øvingen hentet jeg frem oppgaveteksten på tavla (“Trykk i rør”), og gikk raskt gjennom formålet med øvingen. Igjen fikk jeg vist elevene hvor de skulle finne oppgaveteksten, uten at jeg eksplisitt måtte forklare dette.
Øvingen skulle gjøres på en simulator, og denne kunne elevene starte direkte fra oppgaveteksten. Jeg startet den først opp på tavla, og ga en lynrask demonstrasjon av hvordan man opererte den. Hensikten med dette var å få elevene raskt i gang med det faglige arbeidet, uten å måtte bruke for mye tid på å lære seg å operere simulatoren.
Elevene leverte oppgavebesvarelsen i en “loggbok” de har på Fronter. De fleste elevene satt med fire åpne faner i nettleseren når de gjorde øvinga: én fane med siden hvor fagstoffet sto, én fane med oppgaveteksten, én fane med simulatoren og én fane med loggboka i Fronter. Med andre ord: mye fin IKT i bruk på én gang!
Relaterte innlegg:
Dette høyrest ut som ein flott time. Faren med dynamiske startsider er jo at det dukker opp noko spanande der som ein må diskutera, men det treng jo ikkje nødvendigvis vera negativt…
I friminutt/pausar er det effektivt å starta solid edge eller google sketchup og la elevane leika med det. Det virka i alle fall supert i grunnskulen.
Se her ja!
Skal sende lenke til TiP-lærerne våre, jeg.
Mer praktisk eksempel er det vel knapt mulig å få. Takk
I det forrige blogginnlegget kommenterte du jo at: “Jeg savner helt konkrete eksempler”. Jeg kunne ikke la den ligge!